Sakset/Fra hofta

Tidligere i år ble det kjent at 3 somaliske menn hadde blitt pågrepet og siktet av PST for å finansiere terror i utlandet. De siktede skal ha overført store pengesummer til sentrale personer i den militante organisasjonen al-Shabab i Somalia. Denne islamistiske gruppen var tidligere en del av shariadomstol-bevegelsen Islamic Court Union (ICU), men brøt ut av bevegelsen i 2006 – fordi den anså ICU for å være for lite radikal.

Som seg hør og bør rant norske medier over av rapporter om sinne, gråt og fortvilelse i store deler av det norsk-somaliske miljøet – den mannlige delen av miljøet, vel og merke – som en følge av PSTs utidige og misforståtte inngripen. Det ble varslet en demonstrasjon og det forekom krav om at PST-sjefen måtte gå av.

– Stakkars folk, de er vanlige familiefedre, ikke terrorister. Det er tragisk at dette skjer i Norge i 2008, Norge som selv har opplevd okkupasjon, sier han.

– PST-sjefen må gå av. Neste uke blir det demonstrasjon, sier Ahmed Osman. – Det med Al-Shabab er propaganda som blir brukt mot frigjøringskampen. Dette handler ikke om Al-Shabab, men om kamp mot okkupasjon, sier Gullit til høylytt støtte. Men så møter vi en mann som tar bladet fra munnen, Ali Hassan:

– Jeg støtter Al-Shabab, det gjør vi alle. Al-Shabab er ikke farlig.

Nei, selvfølgelig er ikke al-Shabab farlig – spesielt ikke for somaliske menn som bor på komfortabel lang avstand fra dem. Som i for eksempel Norge, samtidig som de aktivt støtter og finansierer den islamistiske organisasjonen.

Verre var det for 13 år gamle Aisha Ibrahim Duhulow, som mandag 27. oktober led en smertefull død da hun ble gravd ned til livet og steinet til døde av rundt 50 menn – foran drøyt 1000 tilskuere på et stadion i Kismayu i Somalia. Jentungens forbrytelse? Hun ble voldtatt av 3 menn, men da hun forsøkte å anmelde voldtekten ble hun selv pågrepet og anklaget for å ha hatt et utenomekteskapelig forhold. I henhold til islamistenes høyst uakseptable kvinnesyn kan voldtektsmennene naturligvis ikke forvente seg noen arrestasjon, langt mindre straff – det er jo aldri gjerningsmennenes feil, er det vel?

Amnesty oppfordrer nå utenriksminister Jonas Gahr Støre til å fordømme den barbariske steiningen av et barn:

– Dette barnet led en grusom død befalt av den væpnede opposisjonsgruppen som nå kontrollerer Kismayo, sier David Copeman, ansvarlig for Amnesty Internationals arbeid i Somalia.

– Det grufulle drapet på Aisha viser hvilket barbari steining er, og den forferdelige og diskriminerende form for avstraffelse jenter og kvinner utsettes for, skriver Amnesty i brevet.

Organisasjonen oppfordrer også Støre til å jobbe for større internasjonal tilstedeværelse av FN og Den afrikanske union i Somalia for å beskytte sivilbefolkningen.

Hvilken væpnede opposisjonsgruppe, sa du? Åja, al-Shabab – gruppen alle i det norsk-somaliske miljøet i følge utsagn fra det samme miljøets talsmenn støtter og sympatiserer med, som den fullstendig legitime frigjøringsbevegelsen den er. Og det må da være enhvers selvfølgelige rett å finansiere slike grupper uten at myndighetene skal legge seg borti det?

Så kan vi jo lure på hvorfor ikke de samme mediene oppsøker de samme norsk-somaliske mennene de intervjuet i våres for å spørre om de har noe de vil ha sagt om den legitime frigjøringsbevegelsen sin i dag – den de altså finansierer fra Norge, og det enda PST er så lumpne? Hvor har de talsmennene som var alle vegne for å fortelle oss hvor forståelig sympatien for al-Shabab er, gjort av seg nå?

Og kanskje noen kunne slå av en prat med journalist Ole Jan Larsen, som med usannsynlig god timing – 4 dager etter den groteske steiningen av en 13 år gammel pike – skriver i Dagbladet at norske myndigheter og PST stigmatiserte det norsk-somaliske miljøet med sin inngripen overfor de som har finansiert al-Shabab:

Og i februar aksjonerte politiet mot somalierne som altså skal ha finansiert terrorisme.

Det ble samlet inn store pengesummer fra somaliere i Norge til UIC. Også til Al-Shabaab er det samlet inn penger. Men det viste seg altså å være ulovlig.

Jeg tar ikke stilling til UIC eller Al-Shabaab. Men jeg mener at myndighetene opptrer på en måte som bidrar til stigmatisering og unødig mye støy rundt somalierne i Norge.

I motsetning til hva Larsen måtte tenke i sakens anledning, er det ganske mye som tilsier at norsk-somaliske menn i hvert fall ikke trenger PSTs hjelp til å bli stigmatisert. Det klarer de tilsynelatende helt fint selv.

– Er det riktig at politiet skal definere hvilke organisasjoner som driver med terrorisme – eller var dette en politisk beslutning som politiet informerte om i offentligheten?, spør Larsen.

Nå vet jeg ikke hvordan det er for journalister med omsorg for norsk-somaliske al-Shabab-sympatisørers rykte, men med tanke på at opptil flere av disse mennene etter egne uttalelser støtter en gruppe med et slikt menneskesyn generelt og kvinnesyn spesielt – så er det å håpe at det faktisk dreide seg om en politisk beslutning. De fleste sover antagelig mye bedre om natten når de vet at PST i det minste forsøker å holde en viss oversikt over mennesker i Norge som tilkjennegir støtte til milits som nettopp al-Shabab.

Og det er liksom noe med at dersom man ikke vil bli stigmatisert, så kan det være en fordel å la være å gi høylytt uttrykk for støtte til holdninger det er all mulig grunn til å både stigmatisere og fordømme. Det er nok både norsk-somaliske (tals)menn, Larsen og den øvrige pressen klar over også – hvis ikke hadde vi vel for lengst fått se utallige presseoppslag der norsk-somaliske talsmenn tar avstand fra både al-Shababs handlinger og ikke minst miljøets al-Shabab-sympatisører, som de altså ved en beklagelig feiltagelse var så uheldige å forsvare for mindre enn et år siden?

Dagbladet: Stigmatiserer i terrorkrigen

Aftenposten: Ber Støre fordømme barnesteining

Aftenposten: – Alle støtter al-Shabab

Dagsavisen: Sinne, gråt og fortvilelse