Kommentar

Berit Ås skrev i sin tid bok om menns hersketeknikker, men «ingen» vil omtale den politisk korrekte elitens forsøk på å sverte Siv Jensen og Fremskrittspartiet, og det til tross for at det foregår for åpen scene.

«Alle» deltar – Aftenposten åpnet med en helside der de spurte diverse politikere om hva de syntes om Siv Jensens uttalelser. De ga seg ende over, også Erna Solberg. Man snakker om anstendighet omtrent som i Christiania på 1800-tallet. Det vekker minner om Christian Kroghs bilde av de prostituerte som skal inn til den regelmessige legeundersøkelsen. Er Siv Jensen egentlig en prostituert – en politisk prostituert? Måten man bruker uttrykket anstendighet på har den samme klang av et borgerskap som snøfter med nesen og sier: Gidameg, slike slipper ikke vi inn!

NRK stiller villig opp. For journalistene på Marienlyst er dette startskuddet. Jens Stoltenberg kan ta på seg den alvorlige minen: «Slike generaliseringer om folkegrupper har vi hørt før, og det har hatt alvorlige konsekvenser». Journalisten vil gjerne at han konkretiserer, men det vil ikke Jens. Det vil imidlertid Akhenaton Oddvar de Leon fra Organisasjonen mot Offentlig Diskriminering, OMOD. Først møter han Fremskrittspartiets innvandringspolitiske talsmann, den travle Per Willy Amundsen, og legitimerer kritikken: Frp snakker rasistisk, og de er blitt enda verre etter at Stoltenberg foreslo innstrammingene. Dermed slår han to fluer med ett smekk: Stoltenberg får vite hva han har avstedkommet. Det er hans skyld .

Ute på gangen fortsetter debatten, og den får vi høre senere på kvelden. De Leon er ikke redd for å konkretisere: Frp snakker om innvandrere på samme måte som man snakket om jøder på 30-tallet.

Nazismen er venstresidens og de politisk korrektes trumfkort, inklusive Aftenposten og Den norske kirke. Men som med alle trumfer; man bør gjemme dem til 11. runde. Nå trekkes det frem i tide og utide. Kortet har mistet noe av sin effekt.

Det virker ikke heller på samme måte. Koblingen til jødene dobbeltkommuniserer. Folk flest ser at det er lite som er likt i jødenes situasjon den gang og innvandrernes i Norge anno 2008. Det var 2.100 jøder i Norge før krigen. De utgjorde en promille av Tysklands befolkning. Det er ti ganger så mange somaliere i Norge. Blir de forfulgt og trakassert, blir deres moskeer steinet og brent? Bærer de gule stjerner, blir de nektet å gifte seg med nordmenn? Eller er det slik at det er somaliere som nekter å ta kvinnelige norske lærere i hånden? Dvs. en omvendt diskriminering …

Jødekortet er med andre ord et farlig kort å spille. Det kan slå tilbake.

Derfor må det overdrives, voldsomt, for å skape så mye støy og rabalder at Siv Jensen blåser over ende av trykket.

Dette er hva hun sa til TV2 under demokratenes landsmøte i St. Paul:

«Vanlige folk i vanlige bygårder i hele Norge merker dette. De ser trygdemisbruk, de ser at ting ikke fungerer og at folk ikke er integrerte, de ser at barn blir slått, de ser at barn blir omskåret, og det er ikke en situasjon vi kan ha i et demokratisk land som Norge.»

Reaksjonene på dette utsagnet er en klassisk hersketeknikk. Man spiller opprørt, fortørnet, sjokkert. Sa hun virkelig det? Den massive responsen skal få vedkommende til å skamme seg og krype sammen. – Jeg mente det ikke.

Men Siv Jensen og Per Willy Amundsen gjør ikke det. Det har skjedd for mye, vi vet for mye til at de går i skammekroken. Da blir forvalterne av den offisielle sannhet nødt til å trekke frem nazi-kortet.

Det er egentlig et tegn på svakhet. Når man må overdrive så voldsomt som Aps Kjetil Stokkan Grande som onsdag sa at Siv Jensen hadde sagt at «alle asylsøkere» var trygdemisbrukere, så har man en dårlig sak.

Siv Jensen har sine ord i behold. Vanlige folk «vet» at det er slik hun beskriver. Men politikerne er livredde for at det skal sies høyt. De minner igjen om victoriatiden, der det var visse ord man ikke måtte si høyt. Alt som hadde med sex og forplantning var tabu. Dagens politisk korrekte borgerskap har samme holdning til alt som har med innvandring å gjøre. Det er ikke minst farlig for innvandrerne.

Ap og Stoltenberg faller for fristelsen til å plukke billige poenger, men forskusler samtidig den goodwill de vant med instrammingene. Folkemeningen er ikke til å ta feil av. Rundt 70 prosent støtter innstrammingene. Likevel går Stoltenberg bort og klubber ned partiet som har tatt belastningen med å si de upopulære tingene i flere år. Da fremstår han som en umoden værhane.


– Er det Hitler Stoltenberg sikter til?

Christian Krogh Albertine i politilægens venteværelse 1887

Les også

-
-
-
-
-