Nytt

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og UDI bekrefter at flere stater driver med flyktningspionasje og fremmer trusler i Norge. Særlig er flyktninger som deltar i ulike former for opposisjonell eller religiøs virksomhet utsatt for trusler og øvrig press fra hemmelige agenter. I følge informasjonsdirektør Trond Hugubakken i PST kartlegger enkelte lands myndigheter opposisjonelle grupper både blant flyktninger og de som har fått opphold.

Han vil ikke kommentere hvorvidt flyktningespionene har tilknytning til ambassader her i landet, men bekrefter at enkelte lands myndigheter står bak noe av spionvirksomheten.

– Etterretningen omfatter ulike former for trusler og påvirkning fra myndighetene i de aktuelle statene. Mange tar kontakt med oss og ber om hjelp, sier Hugubakken.

I januar 2007 ble PST koblet inn etter at en iraner som ble døpt i Filadelfia-menigheten i Oslo ble arrestert da han kom hjem til Iran. Det religiøse politiet i Iran hadde flere bilder av dåpsseremonien. Den kristne iraneren døde i fengselet før saken mot ham kom opp for domstolen.

Etter at Iranske M.G. (anonymisert av sikkerhetsgrunner) sto fram i Aftenposten som konvertitt fra islam til kristendom har han mottatt flere trusselbrev pr. e-post. I hjemlandet blir faren kalt inn til avhør av det religiøse politiet som håndhever Irans sharialover. M.G. har anmeldt truslene til politiet og er blitt utstyrt med voldsalarm.

– Jeg er ikke trygg i Iran, og jeg er ikke trygg her. Jeg trenger beskyttelse, ikke bare en voldsalarm, sier M.G.

Hver dag lever 26-åringen i frykt for å bli sendt tilbake til hjemlandet – og mulig dødsstraff. Tidligere i år fremmet regimet i Teheran et forslag om å innføre obligatorisk dødsstraff for menn som forlater islam. M.G.s asylsøknad er nå inne til ankebehandling hos Utlendingsnemnda (UNE). Han fikk først avslag av Utlendingsdirektoratet (UDI) fordi de ikke tror på hans historie om at han ble kristen før han kom til Norge.

Generalsekretær i Amnesty International Norge, John Peder Egenæs, sier at han kjenner til flere tilfeller av flyktningespionasje.

– Det er helt åpenbart at mye av denne spionasjen er knyttet til ambassadene, dette er en terror via ambassade. De som står bak er folk som jobber ved ambassaden eller er nært tilknyttet ambassaden, sier Egenæs.

Han peker på at det er vanskelig for norske myndigheter å gripe inn, og oppfordrer den norske regjeringen til å ta opp pro- blemet med aktuelle ambas- sader.

– Iran er ett av landene som går igjen. Det er alt fra trusler av typen «husk at vi følger med», til press for å reise hjem og verving til ulike politiske grupper. Det er særlig vanskelig for dem som har familie i landet de kommer fra, sier Egenæs.

Frode Forfang, assisterende direktør i UDI, bekrefter at UDI er kjent med problemet, og sier at UDI har et løpende samarbeid med politiet og PST om konkrete saker som kan knyttes til sikkerhetsspørsmål.

Forfang vil ikke uttale seg om hvor mange dette kan dreie seg om, men forteller at Sverige er mer utsatt for flyktningspionasje da Sverige har mottatt flere høyprofilerte asylsøkere enn Norge.

Aftenposten: Trues og overvåkes av sine egne