Nytt

UDI har gjennomgått fire rapporter om sikkerhetssituasjonen i Afghanistan, men finner ingen grunn til å endre asylpraksis.

– Vi har ikke funnet grunnlag for å endre tidligere vurderinger, sier direktør Frode Forfang i Utlendingsdirektoratet til NTB.

UDIs konklusjon er at situasjonen i landet ikke er slik at Norge må slutte å returnere folk dit, opplyser han.

– Jeg har stor forståelse for at mange kan oppfatte Afghanistan som et utrygt land, men dette handler om hvilke terskler som skal gjelde i asylsaker, sier Forfang.

Fire rapporter

I høst har Landinfo levert fire rapporter om situasjonen i ulike deler i Afghanistan. Her heter det at sikkerhetssituasjonen er flytende og uoversiktlig og kan endre seg raskt. Det påpekes at det er vanskelig å skaffe pålitelig informasjon om situasjonen utenfor Kabul. I Kabul var det en markant økning i antall sivile ofre i første halvår i år.

Forfang presiserer at Landinfo kun gir beskrivelser og vurderinger av sikkerhetssituasjonen, uten anbefalinger om hvilke konsekvenser UDI bør trekke.

UDIs konklusjon er at det er trygt å returnere asylsøkere som ikke har noen individuell beskyttelsesgrunn, til det meste av Afghanistan. Unntaket er to provinser. Direktoratet mener også det er trygt å returnere flyktninger til såkalt internflukt i hovedstaden i Kabul.

– De som returneres, løper samme risiko som alle andre som oppholder seg i landet, sier Forfang.

Ungdommer tvangsreturneres

UDI endrer heller ikke sin praksis overfor enslige ungdommer som fikk midlertidig opphold fordi de var mindreårige. Disse kan dermed bli sendt til Kabul når de anses å ha fylt 18 år.

Mange av ungdommene forlater asylmottakene, og noen av dem er funnet igjen på gata i europeiske land. Dette har ingen betydning for UDIs praksis.

– Norske myndigheter har ikke noen mulighet til å hindre at de drar, sier Forfang.

– Har vi ikke noe ansvar for dem?

– Vi kan få et ansvar ved at de landene de drar til, kan sende dem tilbake.

– Har vi noe ansvar for velferden deres?

– Ikke hvis de forlater Norge. Det som skjer når de drar fra Norge, er at de ikke vil ha noe med norske myndigheter å gjøre, sier Forfang.

Ikke ansvar for returnerte

Stortinget strammet i fjor inn asylreglene slik at UDI i mindre grad enn før kan ta menneskelige hensyn når de vurderer om en flyktning kan returneres til et annet sted i landet enn der han eller hun kommer fra. Fjerningen av det såkalte rimelighetskravet berører mange av de afghanske ungdommene, ifølge Forfang.

Ifølge en rapport fra Amnesty International har Norge, Sverige og Nederland returnert afghanere som er blitt drept, skadd i bombeangrep eller overlatt til en tilværelse av konstant redsel for å bli forfulgt for seksuell legning eller religion.

– Vi har ikke mulighet til å følge med på hva som skjer med hver enkelt som returneres. Vi har heller ikke noe ansvar for å følge opp, sier Forfang.

Strengere enn andre

Ifølge Forfang skiller ikke Landinfos beskrivelser og UDIs vurdering av disse seg særlig fra hvordan andre land vurderer forholdene.

Forskjellen er at Norge har fjernet rimelighetskravet og er mer effektive i returarbeidet, ifølge UDI-direktøren. Det er årsaken til at Norge er blant landene i Europa som tvangsreturnerer flest til Afghanistan.

– Norsk asylpraksis ligger ganske tett opp til det vi etter asylretten er forpliktet til å gjøre, men vi har ikke store marginer ut over det. Det er et asylpolitisk spørsmål, understreker han.