Sakset/Fra hofta

Utnevnelsen av advokat Abid Q. Raja som leder for en av ankenemndene i Utlendingsnemnda reiser spørsmål om rekruttering og politisk profilering til offentlige stillinger.

At man ønsker en bredere rekruttering, spesielt på innvandringsfeltet, er forståelig. Men de som ansatte Raja må vite at det vil bli oppfattet som et signal: Raja har i sak etter sak uttalt seg som ultraliberaler, og det er særlig formen hans som er oppsiktsvekkende. Det er ikke lenge siden at han beskyldte Frp for å drive hets og rasisme. Nå er det mange måter å rette slike beskydlninger på, og det er Rajas sleivete og framfusende stil som går igjen, både i rollens om advokat og samfunnsdebattant. Det reiser tvil om hans dømmekraft.

Under forsvaret av iranerne som drepte sin sønn mente han det var begått justismord og sammenlignet saken med justismordet på Fritz Moen. Han var også personlig fremfusende mot den kvinnelige aktor i saken.

Det kan virke som om Raja både som advokat og samfunnsadvokat griper til de argumenter som forventes å ha sterkest effekt, uansett hvor usakelige de måtte være. Det gjelder i rasismedebatten, i debatten om karikaturtegningene, Holmgang (som han ville ha sensurert), og politiske motstandere: fellestrekket er vulgærargumentasjon. Raja viser mange av de samme trekk som han kritiserer Frp for. Han er ikke alene om det. Vi kan snakke om fremveksten av dannedes råpopulisme. Spesielt liberalt er det ikke.

Raja ønsker å fremstå som talsmann for muslimer og innvandrere: Er det sannsynlig at en med radikale, kritiske synspunkter på islam og muslimsk kultur og en forsvarer av det sekulære samfunn villle fått en plass som nemndleder? At Sara Azmeh Rasmussen ble avvist i NRKs internopplæring og leder av Muslimsk Studentforbund, Miriam Javed, valgt i stedet, sier noe om hva som er en hindring og hva som ikke er det. Azmeh fikk høre at hun var for profilert. Er ikke Raja for profilert?

Pakistanere og somaliere er de som opptrer mest aggressivt i det offentlige rom. Når myndighetene velger å utnevne talsmenn og -kvinner som inntar posisjoner langs kultur-religiøse skillelinjer, sender de et signal til innvandrermiljøene som ikke er til å misforstå. De danner allianser med norske talsmenn og deres «front» rykker frem.

Det sendes noen signaler i disse dager som gir inntrykk av at man ønsker å gjøre en utvikling irreversibel.

(red: Denne saken er over to uker gammel, men fortjener å registreres uansett)

Slutter som advokat


– Amundsen må gjerne bli nemndleder