Nytt

Frykten for et irsk nei til Lisboa-traktaten har spredt seg i Brussel etter at en meningsmåling forrige uke viste flertall for Nei-siden.

Det er ventet at et irsk nei vil få ringvirkninger og skape kaos i EU. Lisboa-traktaten skal erstatte den opprinnelige EU-grunnloven som ble avvist av franske og nederlandske velgere i 2005. Irlands statsminister Brian Cowen anklager Nei-siden for å spre frykt å feilinformasjon, og ber velgerne være oppmerksom på at et nei til Lisboa-traktaten får store konsekvenser:

Irske ledere har forent krefter på tvers av partigrensene. Statminister Brian Cowen sier Irland har fått alle sine innsigelser oppfylt og at EU har imøtekommet irenes krav på områder som skatt og forsvar.

– Det finnes ingen bedre avtale, alle våre krav har blitt oppfylt, sier Cowen til BBC.

Statsministeren anklager nei-grupperingene for å spre frykt og feilinformasjon og ber velgerne ta inn over seg at en nei får store konsekvenser.

– En rekke av påstandene er ren unøyaktighet og absurde. Alle er skapt for å holde valgdeltakelsen nede, sier Cowen.

EU-lederne oppfordrer Ja-siden til å tie stille og ikke si noe som kan hisse opp de irske velgerne, for dersom Irland sier nei kan det få ringvirkninger i andre land: i Storbritannia er en politisk svekket statsminister Gordon Brown under press for å avholde folkeavstemning. I Tjekkia presser den ultraliberale og europskeptiske president Václav Klaus partiet De Grønne i regjeringskoalisjonen: enten godtar de USAs plassering av en radar i det planlagte rakettforsvaret eller så vil Klaus` parti ODS avvise EU-traktaten.

Det har tatt de 27 EU-landene 8 år å bli enige om de institusjonelle reformene i Lisboa-traktaten, som Frankrikes president Nicolas Sarkozy kaller «en forenklet grunnlov». Et irsk nei vil i følge en ikke navngitt finsk diplomat være en katastrofe.

– Det finnes ingen Plan B, sier presidenten i EU-kommisjonen, José Manuel Barroso. Lisboa-traktaten er «Plan B», etter at den opprinnelige grunnloven viste seg dødfødt.

Om irene sier nei fortsetter EU å leve etter Nice-traktaten. Den gir vetorett i viktige saker for alle 27 medlemsland, mens Lisboa-traktaten innfører flertallsvedtak. Etter utvidelsen østover til hele 27 land i EU mener mange at flertallsregelen er helt nødvendig for at organisasjonen skal kunne fungere.

Irene avviste også Nice-traktaten i folkeavstemning i 2001. Da valgte EU å gi Irland nye innrømmelser, og traktaten kom igjen opp til folkeavstemning i 2002 og ble godtatt. Men det blir vanskelig, om ikke umulig, å gjenta den slags krumspring.

– Folk er veldig redde i Brussel, for det kommer til å bli et virkelig rot dersom irene sier nei. Et nei vil utløse en slags kjedereaksjon, sier José Ignacio Torreblanca, forsker ved Det Europeiske Rådet for Utenrikspolitikk.

Den nye traktaten innholder flere forlik, der mange av EU-landene måtte gjøre innrømmelser for å oppnå enighet.

Det er Sarkozy og Frankrike som ville få et mulig irsk nei rett i fleisen. Sarkozy har planlagt å vise seg som statsmann under det franske presidentskapet med en dagsorden som allerede på forhånd var i overkant av det mulige.

Middelhavsunionen, innvandring, reform av den felles landbrukspolitikken, forsvar, energi og miljø er de sakene hvor Paris skulle skape vei i vellinga. Med et irsk nei blir det krisehåndtering innad i EU, og toppmøtet 19. og 20. juni, blir et krisemøte.

Sarkozy må skrinlegge sine storstilte planer dersom han skal forsøke å tekkes de irske velgerne, fordi nettopp de sakene har vil gjøre noe med, vekker den irske motstanden. Men nøyaktig hva Sarkozy, Frankrike og EU må gjøre dersom Lisboa-traktaten nå går i grøfta, er det ingen som har klare tanker om nå.

Den irske folkeavstemningen finner sted i morgen.

Dagbladet: EU-frykt før irsk valg