Britenes statsminister sa at ordningen ikke vil bety en tilbakevending til fri bevegelighet. Men det er vel liten tvil om at det er en bevegelse i den retning.
For en avtale om tilnærmet fri bevegelse av unge europeere vil bringe Storbritannia nærmere EU enn noen gang siden brexit, og vil omfatte handel, landbruk, sikkerhet og forsvar, skriver The Times .
Keir Starmer sa at hans Brexit-avtale ville gjøre folk bedre stilt, og bane vei for at unge europeere kan bo og arbeide i Storbritannia.
Planen er at unge mennesker kan flytte i opptil to år. Starmer sammenligner den nye planen med avtalen britene har med Australia, med en øvre grense for antall personer som kan utnytte ordningen.
Labour har hele tiden vært en forkjemper for britisk EU-medlemsskap og var sterke motstandere av Brexit. Etter at Starmer tiltrådte i juli har han flørtet med Brussel, og nå tar han flørten et skritt videre.
Starmer sier at en slik avtale vil være et «virkelig viktig øyeblikk», og at effektene ville bli «målt i lommebøkene til arbeidstakerne» i form av bedre jobbmuligheter og høyere levestandard.
– For alle våre virksomheter og våre arbeidstakere er dette virkelig en viktig mulighet til å bringe landet vårt videre, sa han.
– Ingen ønsker å gjenoppta debatten om de siste ni årene, og jeg tror det de vil være mest opptatt av, er: Vil jeg få det bedre, vil dette bidra til å heve levestandarden min, vil det sikre at jeg beholder jobben min, vil det være jobber i fremtiden, vil lokalsamfunnet mitt dra nytte av dette? Det vil være den første testen.
Det britiske folket stemte for Brexit, selv om både Tory-partiet og Labour var motstandere. Deretter fulgte lange forhandlinger hvor britiske politikere viste liten vilje til å følge opp folkets ønske, akkurat som vi nordmenn opplevde, da Gro Harlem Brundtland meldte oss inn i EU via bakveien EØS.
Starmer må regne med tøffe forhandlinger med EU, tilgang til britenes fiskefarvann kan bli et krav
Starmers forslag møter sterk motstand. Et mobilitetsprogram for unge er politisk omstridt. Nigel Farage, leder av Reform UK, har allerede hevdet at et slikt program «i praksis vil være en bakdør for fri bevegelighet av personer, noe som vil møte sterk motstand fra Brexit-velgerne.»
Tory-leder Kemi Badenoch er også kritisk, og sa at det kunne utgjøre en «ubegrenset migrasjonsordning».
Starmer avviser kritikken. Han sier at fri bevegelse er en rød linje, men «ungdomsmobilitet er ikke bevegelsesfrihet». Målet til Starmer er et bedre handelssamarbeid med EU.
Men hva gjør den britiske regjeringen hvis de unge europeerne etter noen år ikke vil reise hjem? Hvis de viser like liten effektivitet som mot illegale migranter, så er det ingen grunn til å tro at noen vil bli sendt hjem mot sin vilje, selv om de er ferdige med studiene eller har mistet jobben.
En meningsmåling fra YouGov viser at statsministerens plan har støtte fra rundt 70 prosent av britene. Men YouGov fant også at Starmers popularitet er på det laveste nivået noensinne.
Mandag møtes britene og EU til forhandlinger. Frankrike ønsker tilgang til fiske utenfor kysten av Storbritannia. Hva om Starmer sier OK, dere skal få fiske, fra den dagen dere har stanset båtmigrantene fullstendig, og lover å ta imot alle som bryter gjennom sperringene i retur?
Brussel ønsker reduserte kostnader for studenter. Britene ønsker blant annet at EU fjerner restriksjonene på britiske musikere og andre artister.
Starmer sa at han ikke ville være en «pushover» i forhandlingene.
– Forhandlinger er alltid tøffe, de kan føres på en respektfull måte, men vi har handlet i nasjonens interesse og stått på vårt, sa han.
– Jeg er helt klar over at måten forhandlingene ble ført på under den forrige regjeringen, med roping, skriking, løping til mikrofonen og megafondiplomati, ikke var i vår nasjonale interesse.
– Jeg har forpliktet meg til pragmatisme, seriøsitet og at vi skal forhandle respektfullt, men hardt, i vår nasjonale interesse, og det er det jeg vil gjøre på mandag.
Nok en gang ser vi hvordan folkeavstemninger som ikke ender opp slik politikerne ønsker, ikke lever trygt. Et godt eksempel er Australias folkeavstemninger om fri abort, hvor det ble holdt stadig nye avstemninger til folket endelig adlød.
Lignende metoder har EU benyttet seg av flere ganger, blant annet da Lisboa-traktaten ble nedstemt i Frankrike, Nederland (2005) og Irland (2008), uten at dette fikk stanset prosessen.
Kjøp «Veien fra ateismen til det totalitære» av Olavus Norvegicus. Du kan kjøpe eboken her.
Ytringsfriheten er under angrep. Abonner på frie og uavhengige Document.