Franske trålere skal igjen få ubegrenset tilgang til britiske farvann. Starmer har sørget for at avtalen ikke kan endres før i 2038.
Keir Starmer har vist sin skarpe politiske teft, som han med rette er kjent for, og har gjenåpnet hele spørsmålet om fiske i sin etterlengtede «omstart» av forholdet til EU.
Han har samtidig vist sin totale mangel på respekt for hardt arbeidende briter. Franske trålere skal igjen få ubegrenset tilgang til britiske farvann, ikke bare for det neste året, men for de neste 12 årene.
Selv EØS-landet Norge er ikke så dumme. Her forhandles fiskeriavtaler med EU årlig. Dette gir oss muligheten til å endre kurs hvis nødvendig. Men Starmer har bundet britene til masten på et synkende skip.
For de fleste briter er ikke dette en viktig sak, skriver Tom Harris i The Telegraph. De fleste briter er fornøyde så lenge de får kjøpt fisk i butikken.
Tom Harris er tidligere parlamentsmedlem for Labour. Etter å ha vært minister i transportdepartementet ledet han den skotske Brexit-kampanjen før han grunnla sitt eget lobbyfirma.
For fiskere er det dog en meget alvorlig sak, men hvem bryr seg om noen usle fiskere? Starmer later som avtalen er til fordel for fiskere også.
– Britiske fiskere vil tjene på den nye avtalen om mat- og jordbruksprodukter, som kommer til å kutte kostnader og byråkrati slik at det hjelper eksporten, heter det i en uttalelse fra kontoret til statsminister Keir Starmer.
Få fiskere vil la seg lure, og mange urbane briter kunne ikke brydd seg mindre. Tross alt: Hvem bryr seg om noen fiskere hvis man sparer litt tid på flyplassen ved neste tur til Toscana, for dét er jo mye viktigere.
Så hvis disse problemene kan løses, eller i det minste forbedres, hva spiller det da for rolle at noen få tusen mennesker som bor langs kysten og som vi uansett aldri møter i vår lokale Waitrose, blir hardest rammet?
Britene belønnes nemlig med litt raskere passkontroll på reiser til EU. Britiske statsborgere vil kunne bruke EU-køen på flyplasser.
Dessuten blir det enklere for unge briter å studere på fastlandet, og britene kan nok en gang bli en del av Erasmus-programmet for internasjonale studenter. Samtidig får europeiske studenter enklere tilgang til britiske universiteter.
Samtidig advarer skeptikere med at britene vil oppleve enda mer innvandring etter avtalen med EU som tillater 42.000 europeere under 30 år innreise årlig. Hvor mange av disse som vil søke asyl gjenstår å se.
Starmer er i ferd med å restarte en like giftig og splittende debatt som vi så før Brexit, en debatt han personlig bidro til å ødelegge.
En mann som allerede sliter med å overbevise velgerne om at han har faste og urokkelige prinsipper, selv om han ikke helt klarer å identifisere dem for øyeblikket, bør ikke ønske å minne de samme velgerne, uansett hvordan de stemte i folkeavstemningen, om sine kyniske manøvrer på det tidspunktet.
I direkte ulydighet overfor sin daværende partileder Jeremy Corbyn, lovte Starmer å sikre en ny folkeavstemning om Brexit. Man må jo passe på at folk stemmer korrekt, før man avslutter alle fremtidige avstemninger.
Slik sikret Starmer sin overtagelse som Labour-leder, for salen var entusiastisk. Dette skjedde etter at Starmer-partiet gjentatte ganger hadde lovet å respektere resultatet av folkeavstemningen, uansett om Remain eller Leave vant.
Denne fyren forsøker å overbevise det britiske folk om at han har prinsipper? Dette minner meg om en studiekompis fra Bryne, som ikke var så glad i prinsipper. Han hadde et utsagn som understreket dette på «elegant» vis.
Prinsipper er noe dritt. Det er derfor det kommer mellom piss og pyton i ordboken.
Med et pennestrøk har Starmer gjenåpnet den giftige og splittende debatten om Brexit. EU-tilhengere gir aldri opp, de aksepterer ikke et demokratisk nederlag, det så vi også i Norge med EØS-avtalen, som i det minste grenser mot en ren forbrytelse mot folket.
Arrene på et land etter de unødvendige splittelsene som Brexit har ført til, har bare så vidt begynt å gro, og nå åpner de seg igjen.
Den som kommer til å tjene på denne utviklingen er Nigel Farage og hans parti Reform UK, som herjer i kommunestyrene og på meningsmålingene.
God timing, Keir. Nei, virkelig. Godt gjort. Hva kan vel gå galt?
Kjøp Giulio Meottis «De nye barbarene» fra Document Forlag her! Kjøp e-boken her.