Dagbladet har lenge vært en avis i krise, men nyheten før helgen om at avisen har mistet nesten hver tiende leser på fire månder er nesten ikke til å tro. De ansatte må være i sjokk.

Dagbladet har lenge falt, fra avsats til avsats. Men denne gang virker det nesten som fritt fall.

I årets første fire måneder falt Dagbladets opplag i gjennomsnitt 9,1 prosent. Inntektsfallet ble 8,7 prosent.
..
Bunnlinjen viser et underskudd i første tertial på 23,9 millioner kroner, en ytterligere forverring av resultatet fra i fjor med 2,7 millioner kroner.

Når ting rutsjer utfor er det lett å få panikk, bli stiv og klynge seg til rekkverket. Det er aldri for sent å snu, men lite tyder på at dagens ledelse evner å gjøre det. De fortsetter i samme spor. Å reise kjerringa i Dagbladet ville bety en kulturrevolusjon og ingenting tyder på det. Tvert om. Et lite eksempel: Marte Michelet var fra seg av begeistring over Naomi Kleins siste bok om katastrofekapitalismen. Hun var ikke alene om det. Men Dagbladet tåler ikke for mye av en dogmatisk, rigid venstreside paret med politisk korrekthet.

Sammenlign denne forutsigbare, lettvinte kritikken med anmeldelsen av Wolf i siste Weekendavisen. Det verste er ikke at Wolf tar feil, men at hun er gjennomgående løgnaktig. Hun manipulerer med sitater og setter folk inn i sammenhenger som er falske: Alt i den gode sak. Hun vil bevise at Milton Friedman er en baddie, og gjør ham til en medskyldig i Pinochets Chile. Men det er galt, skriver Christopher Arzrouni. Juntaens første økonomiske politikk var korporatistisk, det var først senere den ble markedsliberal, med stor suksess. Men Klein greier å skape en neksus mellom kupp og markedsliberalisme som skal kompromittere liberalismen.

Det er en taktikk vi kjenner godt fra Dagbladets spalter. I dag skriver en sosiolog og sosialøkonom, Øystein Schjetne, om at «Stigmatiseringen av innvandere er i ferd med å inngå i vår nasjonale habitus og våre barns sosialisering». Kronikken er illustrert med et bilde av Siv Jensen og Carl I. Hagen som smiler til hverandre. Schjetne skriver om psykopater som får makt og forfører et helt folk. Det er drøy kost. Det betenkelige for Dagbladet er at avisen kan identifiseres med et slikt syn.

Det er nok ikke meningene i seg selv, men det at de er blitt avisens linje som er et problem. Folk gidder ikke høre på folk som gjentar seg selv, eller som ikke har selvkritisk distanse. Det har ikke Dagbladet. Tiden stiller store krav, og folk går bare videre hvis de merker at det som utgis for kreativitet er det stereoptype og forutsigbare.


Dagbladet mistet hver tiende leser