Sakset/Fra hofta

Noe er alvorlig galt når et medlem av kongehuset kjøper seg en Airbus 380 som privatfly. De saudi-arabiske prinsenes ekstravaganse vakte tidligere en viss fascinasjon. Men prins Prince Alwaleed bin Talals kjøp av en Airbus til 350 millioner dollar er neppe god reklame for kongedømmet.

Flyet skal dessuten skreddersys slik at prislappen øker med 50-150 millioner dollar. Kongefamilien fremstår som ødeland, som korrupte, helt uten ansvar.

Saudi-Arabia tjener vanvittig med penger. Men enorme summer sløses bort, og Airbus-kjøpet illustrerer hva som er galt.

Fenomet berører de muslimske landenes bruk av penger. Jørgen Lohne i Aftenposten rapporterte nylig fra Algerie, som har opplevd økonomisk vekst. Han undret seg over at ungdommen var negativ og bare ønsket å emigrere. Kan det ha noe med prioritering å gjøre? Algerie bygger for tiden verdens største moské. Er det det landet trenger? Lignende gigantomani finnes også andre steder. Hvorfor skal den nye moskeen i London være så stor? Det utfordrer omgivelsene. Det samme gjelder Køln. Hva pengene går til sier noe om en form for stormannsgalskap, og en oljerikdom som kom og gikk. Dette er ikke vestlige selskapers skyld, men egen prioritering.


Saudi prince buying ‘flying palace’ jet