Kommentar

Dagbladet er ute etter å «ta» Hege Storhaug i forbindelse med hennes nye bok «Tilslørt.Avslørt», som utkommer disse dager. Avisen driver ikke kritikk, men utdriting. Marte Michelet kommenterer boka, etter at Maria Børja og Birger Emanuelsen har gjort fotarbeidet. Det er en kommentar på et så lavt nivå at den ikke fortjener svar.

Dagbladet sliter i motvind. De er barn av 68 som ikke har fulgt med tiden. De ser i sladrespeilet for å forstå samtiden. Irak-krigen er Vietnam. Bush er Nixon eller verre. Ultratoleransen vipper over i schizofreni når den møter hijab og islams jernkorsett. Avisen kan rett og slett ikke bli enig med seg selv når det gjelder trusselen mot det liberale samfunn. Avisen falt ned på gal side under karikaturstriden, selv om Jan Olav Egeland i ettertid har forsøkt å gi inntrykk av det motsatte. Holdningen til Lars Vilks er en forbedring, men med så mange medarbeidere med forankring på politisk venstreside, er det ett skritt frem og to tilbake.

Hvorfor er Dagbladet ute etter Hege? Som avisen selv skriver: Hun fikk et gjennombrudd med boka si ifjor: «Men størst av alt er friheten». Hvorfor er det om å gjøre å cut her down to size? Er det fordi avisen ikke tåler at noen greier å etablere seg som uavhengig stemme i offentligheten? Er det misunnelse for at Hege gjør en jobb der Dagbladet svikter? Eller er det rett og slett fordi sterke krefter i Dagbladet hater det Hege står for? En kombinasjon med vekt på det siste, vil jeg tro.

Jeg har selv lest «Tilslørt. Avslørt». Marte Michelets kommentar er som gammelt ML-oppgulp. Man later som om forfatteren har skrevet en helt annen bok, og spyr ut edder og galle. Men spy’et er ikke Heges, det er Martes.

I «Tilslørt. Avslørt.» fortsetter hun sitt korstog, denne gang med fokus
på det muslimske sløret. Foruten det merkelige lille burkastuntet og en
(selektiv) gjennomgang av debatten om slør i Europa, er den nye boka
først og fremst en repetisjon av den forrige – store deler er bare klipp
og lim. Likevel er den klargjørende: Her framkommer Storhaugs islamofobi
med enda større tydelighet enn før. Irrasjonell frykt for burka er en
ting, irrasjonell frykt for islam er langt verre.

Storhaug framstiller *seg selv som minoritetskvinnenes beste venn, men
hun nekter å høre på hva de selv sier. Med hatefull forakt avskriver hun muslimske jenters egne beretninger om at de går med slør av fritt valg, fordi de vil følge sin religion, fordi de synes det er fint, fordi de vil markere sin identitet.

Hvordan det er mulig å fremstille Hege Storhaugs holdning til minoritetsjenter som fylt av «hatefull forakt» er vanskelig å forstå. Man må si som Nils Nordberg sa om Mina Nabintu Herland live på NRK: «Du må enten være kunnskapsløs eller bevisst ondsinnet.»

Det kommer ingen til å si om Marte Michelet. Alle som har kjent ML-bevegelsens slibrige omgang med sannheten kjenner lusa på gangen. Men deres intellektuelle snikmord har sneket seg inn i språket og blitt god tone.

Nedstikkingen av Hege Storhaug minner om Tøger Seidenfadens rabiate angrep på folkene bak Trykkefrihedselskapet tirsdag. (Nettutgaven har endog spandert på seg en lang artikkel om at at Hege har lånt et par passasjer fra en artikkel av Tina Magaard. Selv var jeg ikke i tvil om hvor avsnittene stammet fra. De var sitert i kildehenvisningene. Men Dagbladets Børja og Emanuelsen gjør et stort nummer av det. Hvordan føles det å få i oppdrag å drive karakterdrap?)

Storhaugs bok er snarere en pamflett. Det fremgår av teksten. Hun siterer i fleng. Det er jo ingen andre som gjør jobben. Hennes anliggende er viktig og hun fortjener å bli tatt seriøst. I stedet velger Dagbladet skittkasting.

Når Storhaug fikk slik mottakelse med fjorårets bok var det fordi det har skjedd et skifte i opinionen. Det har ikke Dagbladet fått med seg. De foretrekker å utkjempe fortidens slag.

– Hege Storhaug har burkafobi

Hege Storhaug kopierte dansk forsker

Les også

-
-
-
-
-
-
-