Kommentar

Stortingspresident Thorbjørn Jagland har det ikke lett om dagen – for han sliter med en gjenstridig befolkning som rett og slett tenker helt feil. For eksempel later det til at folk og fe svever i den villfarelse at kongeriket Norge og Svalbard er en suveren stat; et slags avgrenset område der de residerende innbyggerne er herrer i eget hus.

Det er i overkant av hva en bør tillate seg å tro, så derfor vil herr Stortingspresidenten ta initiativ til at Stortingets presidentskap setter i gang en bred prosess som skal rettlede folket. Den nye holdningskapende kampanjen skal blant annet implementere «menneskerettigheter som den internasjonale rettsutviklingen har nødvendiggjort», slik at det norske folk snarest slutter å like eller være glade i ting som strider mot internasjonal rettstenkning om religionsfrihet for den enkelte og indre frihet for religionene.

Det vordende oppdragende og internasjonale dokument er ellers kjent som Norges høyst nasjonale Grunnlov.

Det er selvfølgelig statskirken det handler om – en undertrykkende anakronisme som er uutholdelig plagsom, ikke minst for Stortingspresident Jagland, en norsk elite og deres internasjonale ambisjoner. Det skal sies at Norge visstnok er det eneste landet i verden som holder seg med statskirke, og det gjør blant annet Furet Værbitt til forveksling likt Iran.
Men hvor blir man gjenstand for spesielle privilegier i det sivile liv i Norge fordi man er medlem av statskirken? Og hvis Den Norske Kirke har begynt å henge dissidenter, muslimer og homofile i kranen på Bekkelagskaia i den senere tid, så må jeg på et eller annet vis ha gått glipp av det.

Men det tar seg fryktelig, fryktelig dårlig ut overfor det internasjonale samfunn at det uhøflige folket ikke later til å ville gi fra seg statskirken, og det er åpenbart ganske flaut for politikere som dessverre er valgt inn for representere den samme, lite lydhøre befolkningen:

Ved å gi menneskerettighetene en tydelig plass i vår grunnlov, vil den bli normgivende i vårt eget samfunn, og vi kan fremvise landet på en riktig måte internasjonalt.

Og folket tar som vanlig feil; ved å tenke selv trosser de nemlig alle hittil kjente prinsipper om internasjonal religionsfrihet alle steder. Så innbyggernes ønske om å få bestemme innenfor sine egne, nasjonale grenser i en slik sak er derfor relativt drøyt å svelge for overnasjonale verdenspolitikere av Stortingspresidentens format:

I forbindelse med behandlingen av stat-kirkespørsmålet ser vi at det brede flertall ønsker å beholde dagens ordning med en grunnlovfestet offisiell religion og at staten øver kontroll med den, til tross for at dette er i strid med internasjonal rettstenkning om religionsfrihet for den enkelte og indre frihet for religionene.

Skriver og tenker Jagland – med dyp beklagelse. Det er for øvrig ikke godt å si hvem herr Stortingspresidenten tenker på når han skriver «internasjonal rettstenkning» her, men kan vi gå ut i fra at for eksempel Saudi Arabias, Pakistans, Irans, Somalias og Egypts holdninger til religionsfrihet for den enkelte går under «internasjonal rettstenkning»? Eller er ikke de med i den internasjonale klubben til Thorbjørn Jagland?

Men han vet råd for uråd – kan man bare få overstyrt Norges Grunnlov i retning av en Internasjonal Grunnlov i stedet, så skal nok folket begynne tenke riktig enten de vil eller ei. Vi har jo ikke demokrati for ingenting, og det kan umulig være gøy å være politiker når du nesten alltid blir sabotert av egne velgere?

En slik ensretting og overstyring kunne naturligvis minne stygt om alt annet enn demokrati – men det er ikke sånn ment, må vite. En skal heller ikke se bort i fra at Stortingspresidenten har vært så opptatt med å skrive oppdragende og internasjonale kronikker at han muligens ikke har fått med seg at Norges befolkning har sagt nei til overstyring fra for eksempel EU to ganger allerede.

Nei; kort ord på tre bokstaver, som vanligvis forbindes med nektelse på våre kanter av verden.

Men for det tilfellet at (ikke uvanlig) folket ikke skjønner sitt eget beste, så forsøker vi oss som profeter:

Ser vi inn i fremtiden og har fortiden i minne, er det enkelt å se at flertallet kan mangle den toleranse eller samfunnsinnsikt som skal til for at dette skjer. Og det kan komme andre tider der ulike mindretalls rettigheter kan komme under press. Ja, selv de allmenne borgerrettighetene kan bli tilsidesatt eller begrenset i bestemte situasjoner.

Ja, tenk litt på det du! Og i en slik situasjon, hva da? Får Grunnloven eget liv, blir en slags super-kriger og tar de slemme?
Vel er Norges lover en temmelig tung bok, men anvendt som våpen i dag vil jeg tro den er lite effektiv hvis det først går så galt. Fryktet jeg et slikt fremtidsscenario ville jeg nok vært mer tilbøyelig til å lese bruksanvisningen på et godt, gammeldags AG3. Kanskje økt bevillingene til det norske forsvaret også siden jeg var i gang, men så er jeg ikke en internasjonal fredsfyrste som tenker slik jeg burde heller da.

Dette vil trekke en lang og rød tråd fra folkesuverenitetsprinsippet som Grunnloven av 1814 hvilte på, til dagens menneskerettighetstenking som en forsterkning og utdyping av folkesuverenitetsprinsippet.

Spørsmålet er om herr Stortingspresidenten i det hele tatt vet hva prinsippet om folkesuverenitet faktisk går ut på? Hans ønske om ekstern hjelp fra «internasjonal rettstenkning» mot uønskede holdninger og motstand på hjemmebane kan tyde på det stikk motsatte. Snarere vitner det om at Jagland er en del av en elite som ønsker å tvinge gjennom endringer de ikke klarer å få demokratisk gjennomslag for på egenhånd.

Men for all del; det er bare å ønske Stortingspresidenten lykke til, og fortsetter han slik han stevner bør vi antagelig ikke bli så veldig overrasket om det innen rimelig tid kommer et tredje nei til EU fra et gjenstridig folk som stadig tar seg friheten til å tenke og bestemme selv.

Og de landsfaderlige anstrengelser kan tross alt bære frukter – om ikke annet kan det jo gjøre store deler av den norske befolkningens tankegang til en Grunnlovsforbrytelse.

Lurer på hva straffen er for noe sånt?

Aftenposten: Moderniser Grunnloven!