Nytt

Utviklingshemmede norsk-pakistanere henter seg ektefeller i Pakistan. UDI har avslått flere gjenforeningssaker, skriver Aftenposten.

Utlendingsdirektoratet (UDI) bekrefter at de har avslått flere familiegjenforeningssaker der den ene ektefellen har vært psykisk utviklingshemmet.

– Det hender at vi får inn søknader der den ene parten er psykisk utviklingshemmet. Vi vurderer da om vedkommende fremstår som i stand til å forstå hva et ekteskap innebærer. Slike saker vurderer vi også særskilt med hensyn til tvang, altså om det er noe familien har bestemt uten at vedkommende selv forstår hva det innebærer, eller om det er proforma, for eksempel slik at hovedhensikten er at ektefellen skal få pleie, sier underdirektør Elisabeth Tombre Neergaard i UDI, som har ansvar for familiegjenforeningssaker fra Pakistan. Hun sier at de sakene hun kjenner til hvor en av ektefellene har vært psykisk utviklingshemmet, er blitt avslått.

I alle tilfellene har den utviklingshemmede vært personen som bor i Norge, og den andre ektefellen har vært funksjonsfrisk.

– De får ikke avslag fordi de er psykisk utviklingshemmet. Vår rolle er å vurdere om vedkommende er i stand til å forstå hva ekteskap innebærer, og om dette er noe de ønsker. Vi har avslått fordi det har vært proformaekteskap, tvangsekteskap eller begge deler, sier Neergaard.

– Det har vært et lite antall slike saker. I enkelte tilfeller har det fremstått som om den som kommer fra hjemlandet, skulle komme hit for å pleie herboende, sier Neergaard.

Avtalte ekteskap.
Marit Hoff er leder for barnevernet i Alna bydel i Oslo. Hun kjenner ikke den konkrete saken, men er kjent med problemstillingen.

– I minoritetsmiljøet er det iblant avtaler om ekteskap mellom familier. Da forekommer det noen ganger at noen som er lettere psykisk utviklingshemmet, og som fremstår som nokså hjelpeløse, gifter seg. Noen foreldre forstår ikke at dette kan bli vanskelig, spesielt når det kommer barn. Andre ganger er det en æressak at barna skal bli gift.