Sakset/Fra hofta

Journalister nyter godt av en selvbestaltet immunitet. I teorien er det fritt frem for kritikk, men i praksis skjer det ikke. Det er kollegialiteten som triumferer. Men den samme kollegialitet var tidligere et meget odiøst ord anvendt på leger. Hvorfor kleber det ikke ved journalister? Kan det ha noe å gjøre med hvem som har makten?

Norske mediers Midtøsten-dekning de siste 25 år er et kapittel for seg. Jeg er overbevist om at det vil komme mange oppgaver ved høyskoler/universitet som vil gjøre komparative studier over norsk dekning og utenlandsk. Vi spår at resultatet ikke vil bli flatterende, hverken for den enkelte journalist eller for den redaksjonelle ledelsen. Hvor var ansvaret til ledelsen? Man må være ganske døv for ikke å oppfatte at herrene Tveit og Sunnanå etter hvert har beveget seg langt bort fra mainstream, som skal være hvor en public service-institusjon ligger.

BBC har måttet finne seg i å bli kritisert og plassert blant de politisk korrekte, på venstre side. Jfr. innlegget til Midtøsten-forsker Adel Darwish på SKUP-konferansen i Tønsberg 16. mars. Han kom med noen meget sterke utsagn: De venstreliberale mediene er blitt så innbitte motstandere av Bush-administrasjonen at de ønsker nederlag og fiasko i Irak og Afghanistan. Han beskyldte dem for å være i de facto-allianse med «fascistene» i Al Qaida.

Det kom ikke et pip fra journalistene i salen, som var mange. Man lot som man ikke hørte hva han sa. Eller man greier ikke lenger oppfatte problemstillinger som stiller verden så på hodet.

Den etter hvert Israel-hatske dekningen har provosert mange blant dem som ikke kan ri sine ideologiske kjepphester i statskanalen. Odd Karsten Tveit tok kaka da han igår på direkten blåste av alle spørsmål om fredsprosessen i Midtøsten. Den finnes ikke, slo han fast.

Når en utenriksreporter begynner å definere nyhetsbildet ut fra egne preferanser, bør noen si stopp. Det mumles nok i krokene både på Marienlyst og andre steder, men ikke noe kommer til å skje. Jonas Gahr Støre kommer til å behandle Tveit som en buddy også på neste treff.

Aulie-situasjon

Men noen mener å sitte på informasjon som kan forstyrre idyllen. En leser skrev i natt en kommentar som var meget nærgående. Den gikk ut på at Tveit har fraternisert med PLO, både under dekningwn av intifadaen og i Beirut-tiden. Opplysningene er detaljerte og personlige. Men vi velger å forholde oss til den politiske siden: fraterniseringen som er helt uforenlig med journalistisk integritet.

Problemet er at påstandene, som har et visst preg av autentisitet, er fremsatt anonymt. Det reiser noen spørsmål for redaksjonen. Vi forsøker å holde en viss standard, og slike anonyme påstander har en del tvilsomme sider. Ikke har de en avsender, og det oppgis ikke kilder. Dermed er det umulig å verfisere storyen.

Redaksjonen er åpen for at skribenten tar kontakt, slik at storyen kan arbeides med journalistisk. For det er absolutt et poeng hvis norske journalister fraterniserer med en av partene.

Når den anti-israelske/jødiske stemningen har fått bre seg blant de kondisjonerte i Norge, har det i høy grad med den propagandaen som Tveit, kolleger og forskere har bedrevet i årtier. Når vi samtidig får nye befolkningsgrupper med sterke antisemittiske oppfatninger, er ikke det noen bagatell. Hvem vet hva dette vil resultere i?

Tveit og hans likemenn fortjener ikke immunitet. Vi kan drive journalistisk kritikk basert på åpne kilder, dvs. sette det de sier opp mot andre mer objektive kilder. Men det å kolportere sterke påstander anonymt setter et eksempel vi ikke kan forsvare, uansett hvor mye Tveit måtte fortjene det. Innlegget fra «ErnaDenFeite» er derfor slettet.