Det var folkemord, men Serbia ble frikjent. En salomonisk dom, mente Richard Goldstone, men smaker den ikke heller av noe som kommer alt for sent, og er altfor tamt?

Det er 14 år siden Srebrenica og verdenssamfunnet har ennå ikke greid å få Ratko Mladic og Radovan Karadzic utlevert. Man har aldri helt ment alvor. Carla Ponte har vært og er “furious”. Med god grunn. Hvis verdenssamfunnet, dvs. EU og USA, virkelig hadde villet, hadde de to sittet i spjeldet.

Hvorfor har det ikke skjedd? Har det noe med Serbia å gjøre? Det er vanskelig å fri seg fra tanken at den halvhjertede innsatsen har samme årsak som passiviteten under Bosnia-krigen: ofrene er fredsæle muslimer uten egen stat, og serberne har en stat og er selvbevisste og har historiske bånd til de allierte under annen verdenskrig. De er dessuten kristne. Akkurat hvor mye hver faktor har veid, er umulig å si. Men passiviteten hadde neppe vært den samme hvis rollene var byttet om.

At rettsoppgjøret har tatt så lang tid og ikke hatt full oppbacking fra alle EU-land, sier noe om hvor lite Europa har skjønt av det som skjedde på Balkan i 90-årene. Bosnia er idag blitt et stort propagandanummer for islamistene. De bruker det for alt det er verdt: muslimer kan ikke stole på de kristne. Så lenge Mladic og Karadzic er på frifot, vil disse argumentene overbevise.

ANNONSE

Hvis Srebrenica virkelig var den verste massakren siden annen verdenskrig, hvorfor er ikke hovedmennene tatt? Folk føler at noe ikke stemmer.

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629