Nytt

Gravlunden i Potocari, Srebrenica, 6. juli. Bildet gir et inntrykk av hvor mange 7.000 døde er. Fremdeles mangler 1.000 graver. Dado Ruvic/File Photo

For 25 år siden ble mer enn 8.000 bosnjaker drept i Srebrenica av bosnisk-serbiske soldater. Lørdag begraves åtte av dem.

Over 1.000 av ofrene fra Srebrenica er fortsatt ikke gjort rede for. Men iblant dukker det opp levninger, og lørdag blir åtte gutter og menn omsider begravet ved minnestedet, ved tusenvis av andre gravsteiner.

Levninger blir fortsatt funnet og identifisert, og hvert år 11. juli, datoen da massakren startet i 1995, møtes slektninger for å holde begravelse for dem som sist ble identifisert.

Fazila Efendic, som overlevde massakren, skal i år være til stede når søsteren begraver beinrester, slik hun selv har gjort tidligere.

Ektemannen Hamed og sønnen Fejzo ble begge drept i massakren, og i årevis reiste besøkte hun hver eneste nyoppdagede massegrav, i håp om å finne noe hun kunne gjenkjenne som tilhørende ektemannen eller sønnen.

– Det er ingen ord som kan beskrive sorgen du føler når du leter etter familien din bein for bein. Jeg besøkte hver eneste nyoppdagede massegrav. Jeg har sett innsiden av dem alle sammen, sier hun.

Har ikke funnet sønnen

Fatima Mujic mistet ektemannen og tre sønner i massakren, men det er fortsatt ikke funnet levninger etter eldstesønnen Refik.

– Jeg tror fortsatt at han er i live. Jeg vet at de andre er borte, men når jeg ber for ham, begynner hendene mine å skjelve. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, sier den 75 år gamle enken til AFP.

Det ble funnet levninger etter Mujics ektemann og to andre sønner i massegraver etter krigen. De ligger gravlagt ved minnesenteret sammen med over 6.600 andre bosniske muslimer.

Verste siden andre verdenskrig

Massakren er regnet som den verste krigsforbrytelsen i Europa etter andre verdenskrig, og både FNs krigsforbryterdomstol for det tidligere Jugoslavia (ICTY) og Den internasjonale domstolen (ICJ) i Haag har fastslått at Srebrenica-massakren var et folkemord.

Srebrenica ligger nå i Republika Srpska, den serbiske delen av Bosnia-Hercegovina, en arv etter den etniske rensingen under krigen, som fortsatt fører til splittelse mellom landets serbiske, muslimske og kroatiske samfunn.

– De var naboene våre

En annen enke, 71 år gamle Mejra Djogaz, har bestemt seg for å leve ut sine dager der livet hennes «stoppet».

Et steinkast unna Srebrenica-minnesmerket står hun opp hver dag for å vanne blomstene og blir møtt med synet av tusenvis hvite gravsteiner på rekke og rad.

Blant dem som er begravet der, er hennes to sønner Omer og Munib, som var 19 og 21 år gamle da de ble drept. Hennes tredje sønn, 20 år gamle Zuhdija, ble sammen med faren Mustafa drept tidligere i krigen.

– Sønnene mine sto ikke i veien for noen, ikke engang en maur. Jeg lurer på hvorfor de drepte barna mine? De var naboene våre, sier Djogaz.

«Sikker sone»

Srebrenica, der befolkningen før krigen var om lag 75 prosent muslimer, var beleiret av bosnisk-serbiske styrker fra startet av konflikten, men ble i 1993 erklært som en «sikker sone» av FN. Likevel ble den offer for en bosnisk-serbisk offensiv i 1995, ledet an av Ratko Mladic.

Titusenvis flyktet til leiren til de nederlandske fredsbevarende FN-styrkene ved Potocari i utkanten av byen. Styrkene og om lag 5.000 flyktninger, brorparten av dem kvinner og barn, forskanset seg inne i FN-basen, mens tusenvis av andre samlet seg utenfor.

Flyktningene ble etter hvert kastet ut og havnet i hendene på bosnisk-serbiske styrker, som begynte å busse dem ut av byen, og skilte gutter og menn fra kvinner.

Massakre

Mellom 11. og 19. juli ble de muslimske guttene og mennene systematisk slaktet ned av de bosnisk-serbiske styrkene under Mladics kommando, og levningene ble dumpet i massegraver.

Hundrevis av menn som forsøkte å flykte inn i nærliggende skogsområder, ble samlet inn og skutt. Mesteparten av massegravene ble senere gravd opp med bulldosere, og levningene ble gjemt for å skjule omfanget av forbrytelsen.

Livstidsdømt

Ratko Mladic ble i 2017 dømt til livsvarig fengsel etter å ha blitt kjent skyldig i folkemord og krigsforbrytelser under krigen av ICTY. Han anket dommen.

Også den bosnisk-serbiske lederen Radovan Karadzic er dømt til livstid for massakren og andre krigsforbrytelser under krigen som kostet over 100.000 mennesker livet og gjorde millioner hjemløse.

Kjøp Sammenstøt mellom sivilisasjoner? her!

Kjøp boken til Kjell Skartveit her!