Nytt

Bare en av de fire tiltalte, den 17 år gamle Abdul Basit Abu-Lifa, ble dømt av Østre Landsrett i terrorsaken med forgreninger til Sarajevo.

Abdul Basit Abu-Lifa fikk sju års fengsel, hvilket var i den øvre grense, og straffen er anket. Det oppsiktsvekkende var imidlertid at de tre medtiltalte ungdommene ble frikjent etter å ha sittet i varetekt siden oktober 2005. Det skjedde på en meget spesiell måte: juryen kjente alle fire skyldige, men de tre fagdommerne underkjente og frifant.

Det syntes Dansk Folkepart var spesielt. Å svinge fra skyldig til frifinnelse er et stort sprang, sier partiets justiskpolitiske talsmann og håper statsadvokaten anker.

Saken begynte å rulle da en svenskbosnier og en dansktyrker ble arrestert i Sarajevo med 20 kilo dynamitt, et selvmordsbelte og en pistol med lyddemper. De hadde forbindelse med en gjeng i Danmark. Sju ble arrestert, men bare fire ble tiltalt.

Tiltalen lød på den strengeste delen av terrorloven, om aktiv medvirkning. Fagdommerne mente det ikke var bevist at de tre andre medvirket. Nå sier en jusprofessor at aktoratet la listen for høyt.

»Østre Landsret har sendt et fornemt signal om, at retssikkerheden holdes højt, og at det ikke er nok at sandsynliggøre, at folk er blevet radikaliserede, fundamentalistiske og har lavet noget suspekt. Der skal altså helt konkrete beviser til, for at man kan dømmes efter den strengeste paragraf, og det er tilfredsstillende for retssikkerheden,« siger Jørn Vestergaard.

Han mener, at sagens anklagere kan have skudt over målet ved kun at tiltale de fire mænd efter den absolut strengeste del af terrorloven, der omhandler aktiv planlægning og medvirken til terror, og ikke drage andre dele af loven ind, som handler om støtte, råd, dåd eller tilskyndelse til terror.

»Anklagemyndigheden har spændt hanen på bøssen meget stramt ved kun at fokusere på den absolut strengeste paragraf og udforme anklageskriftet meget firkantet. Man kunne have formuleret det mere bredt,« siger Jørn Vestergaard.

Men politiet og påtalemyndigheten sier at terrorsaker ikke er som andre forbrytelser. Venter man for lenge med å gripe inn – dvs. til bevisene foreligger – kan det være for sent. Slår man til for tidlig sier dommerne at bevisene ikke holder.

At dommerne var restriktive mener noen vil gjøre det vanskeligere å få dømt de fem som sitter siktet i Odense for terrorplaner.

Dommen i den stort anlagte terrorsag illustrerer ifølge juraprofessor Eva Smith fra Københavns Universitet det bevismæssige dilemma, Politiets Efterretningstjeneste (PET) står i, ved mistanke om terror:

»Politiet står i en vanskeligere situation, for de kan ikke vente for længe og er nødt til at afbryde, hvis de ser terror under opsejling. På den måde kan de komme til at gå ind for tidligt, så der enten ikke er beviser, eller at de griber fat i nogle uskyldige. Det her viser, at sager om terrorplanlægning er bevismæssigt langt vanskeligere end traditionelle forbrydelser, der har fundet sted, og hvor man har fingeraftryk og DNA som klare beviser,« siger hun.

Dom skærper krav til anklagere og politi terrorsager