Kommentar

Familiens uttalelse om at Egner selv ikke ønsket å såre noen er dog ikke god nok for professor i sosialantropologi Thomas Hylland Eriksen: «Egner er ikke unnskyldt, selv om dette var 50-tallet.» sier han til Agderposten.no 8 desember. Dessuten hevder han at Egners fremstilling av hottentotter vitner om total mangel på kunnskap om Afrika.

Visste man egentlig stort om hottentotter i Europa på 50-tallet? Litteratur fra 50-tallet gjenspeiler som oftest det man trodde man visste på 50-tallet, og innholdet i visen om vesle Hoa vitner om Egners fantasi og skriveglede for barn på det samme 50-tall – ikke hans personlige bidrag til innvandringsdebatten i 2006.

Det samme kan knapt sies om Thomas Hylland Eriksens engasjement for å revidere skjønnlitterære verk, og som i den forbindelse også er begeistret for at Pippi Langstrømpes Negerkonge-pappa i høflighetens navn har blitt utnevnt til Sydhavskonge: «Det sier litt om et skandinavisk syn på andre deler av verden», tror Hylland Eriksen.

Ja, det gjør det – skandinavisk syn på andre deler av verden på 50-tallet! 56 år siden.
Og det er derfor det er så viktig å bevare det. Å revidere litterære ord og uttrykk, enn si tankegang, i 2006 vil ikke forandre det faktum at man på 50-tallet hadde de mest fantasifulle forestillinger om mennesker på andre kontinenter. Kan og skal et forfatterskap av sin tid kreves til ansvar for sine skjønnlitterære gjerninger for en politisert sosialantropolog i vår tid?

Men så legger Hylland Eriksen til: «Astrid Lindgren og Thorbjørn Egner har skrevet så mye bra. Kan vi ikke glemme det som er dårlig og beholde resten?»

Dette er et interessant spørsmål av flere grunner. I samfunnsdebatten påpeker kulturrelativister jevnt og trutt at Europas befolkning ikke må glemme særdeles uheldige følger av europeisk tro, tankegang og handlinger.
Heksebrenning, slavehandel, kolonisering, utbytting, holocaust og folkemordet på indianerne er kjære argumenter som fremføres for å lamme kritikk av alle andres tro, tankegang og handlinger. Europeisk kultur og fremferd gjennom tidene har påført den øvrige verden ubotelige sår; nåværende generasjoner forventes følgelig å stilltiende betale sin skyld, og akseptere samtlige konsekvenser av forfedres synder og kunnskapsløshet.

Men nå foreslår altså Hylland Eriksen selv at vi skal glemme det dårlige og beholde resten.
Ja, hvorfor ikke? Dårlig samvittighet er det ingen som lever godt med – men nå som vi med et pennestrøk heretter kan utelate de verste følgene av forgagne tiders tankegang i skrift og etterfølgende praksis, så må det komme som en lettelse for de generasjoner som fra relativistisk hold stadig er dømt til evig, kollektiv skyld.

Spørsmålet blir da hva som er mest gunstig å glemme først? 50-tallets åpenbart ufjelge tankegang om Afrika? Europeisk kolonisering og utnyttelse av det samme kontinent? Eller nazismen og det påfølgende holocaust, kanskje?

Av Nina H. Østlie

Les også

-
-
-
-
-
-

Les også