Kommentar

Roy3.jpg

Spørsmål-og-svar-sesjonen med Olivier Roy ble vel så interessant som foredraget: Roy mener en europeisk islam må avetnifiseres. Den må bli som et vanlig kirkesamfunn, der kultur og religion skiller lag. Å være muslim må være noe man velger, ikke noe man blir født inn i. Det betyr også at det blir lov å forlate islam. Den frafalne må bli akseptert.

Roy reiste en rekke interessante problemstillinger, men gapet mellom virkelighet og idé er stort, f.eks. med tanke på konvertitter og frafalne.

Q: Du snakket om religiøs gjenfødelse, men én ting slår meg: Vi så ikke noe til jøder og katolikker da man truet med å drepe karikaturtegnerne (jøder og katolikker fordømte tegningene). Det er riktig at det er en «gjenfødelse», men jeg oppfatter salafistene som farlige.

A: Vi snakker om et religiøst oppsving, som er invidid-basert. En form for kalvinisme seirer overalt. Vi snakker om små islamske sekter – som føler seg berget fra helvete. I USA snakker man om left-behinds, man føler man vil havne i helvete hvis man ikke omvender seg.

Men hvorfor politisk vold? (selve fundamentet for de nyreligiøse er det samme) Jo, når muslimene identifiserer seg med noen, er det med de som taper.

Hvis en kristen føler seg urettferdig behandlet, har han hele den amerikanske hæren til å sprenge en moské i lufta. Den amerikanske hær er en hvit hær. 70 prosent av taperne er hvite. De kommer fra små byer i sør, hvor evangelismen står sterkt. På luftvåpenets skoler er det forkynnere. Det er mange jøder i hæren. Presten sier: Som prest må jeg forkynne. I dette miljøet blir flygerne utdannet. Volden er ikke den samme.

Selv om jeg tidligere sa det motsatte: Vi ser en politisering av islam som skyldes Midtøsten-konfliktene. Politiske bevegelser forsøker å bruke religion politisk.

Hvem ofrer sitt liv? I Frankrike har Innenriksdepartementet opprettet et muslimsk råd. Ingen av dem har sagt de skal ofre livet. De anmeldte Mohammed-tegningene til politiet, men gjorde en prosedyrefeil og tapte.

Forkynnerne sa: Drep tegnerne. Men hvorfor sier man at det er de franske muslimenes ansvar? Hvis de forsøker å si at det ikke gjelder dem, så svares det med å vise til hva en imam har sagt.

Vi må se på mangfoldet innen islam. Hvorfor fordømmer ikke muslimene her i Europa en antisemittisk tegning i Kairo, spør vi (man trenger ikke gå så langt som til Teheran). Men hvorfor? Han er ikke egypter. Dette å holde noen ansvarlig for alt hva muslimer gjør kan bli en selvoppfyllende profeti.

Vi snakker om et heterogent samfunn.

Tegningene utløste ikke vold i Europa. De utløste ingen sterke reaksjoner i Frankrike. – La oss være i fred, sa grasrota.

Denne manglende «solidariteten» gjelder også andre ting, som palestinerne. Roy bor i en by (han sa ikke hvilken) hvor han er engasjert i lokalmiljøet. Når han snakker med lokale muslimer, er de ikke spesielt opptatt av palestinerne.

– Vi har fire millioner muslimer i Frankrike, men når det innkalles til solidaritetsdemonstrasjon med Palestina, møter det maksimalt 20.000 frem, og halvparten av dem er trotskister.

Q: Hva med shia-muslimene? Alt du har sagt handler bare om sunniene.

A: Du har helt rett. Jeg har ikke snakket om shiaene. Av to grunner: 1. De er ikke så mange. 2. De utgjør ikke noe problem. En europeisk islam kan være sunni eller shia. Det er én viktig forskjell: Innen shia er det en tendens til å motarbeide nye strømninger. Litt som i den katolske kirke: En ungdom kan ikke si hva som helst. Må akseptere autoriteten. Innen protestantismen og salafismen; når du har sett Gud, kan du overtrumfe foreldre og religiøse autoriteter.

I den globaliserte verden ser vi religiøse nomader, mennesker som har forsøkt alt: religion, droger, fengsel – og de ender ofte opp som muslimer.

Q: Du snakket om terrorister, men hva er deres mål?

A: Hvis du snakker om deres strategiske ståsted, så er svaret: ingenting. Lytt til bin Laden: Det er ingen politikk, ingenting om fremtidens samfunn. I Iran er de revolusjonære, de forsøker å lage et islamsk samfunn. Bin Laden bryr seg ikke om dette. Ingen tanker om morgendagen. De realiserer seg selv i døden. I denne fascinasjon for døden ligger en eksistensiell dimensjon.

Det er bare muslimer som dyrker denne form for vold.

Vi kan være glad for at ikke guttene på Columbine High School kjente Al Qaida.

Det er en eksistensiell søken, et ønske om å realisere seg selv gjennom vold. Et kjennetegn ved vår tid. Men da er vi over i metafysikkens verden.

Q: Kan vi forvente forslag til løsning? Et spørsmål om vår europeiske identitet.

A: Grunnen til at jeg ikke driver med politikk er at jeg helst vil slippe å svare på slike spørsmål. Vi må jobbe med å bygge opp en islamsk kirke i Europa, på samme måte som protestantismens kirkemøte, menigheter. Hvor man har et trossamfunn, der man kun skal være religiøs, selv om 90 prosent av medlemmene vil ha utenlandsk bakgrunn.

Vi må anerkjenne at tro og religion er kommet for å bli, at det finnes en frittstående religiøs dimensjon.

Er du først og fremst muslim eller fransk, heter det. Vel, ingen vil finne på å stille samme spørsmål til en katolsk biskop, eller en religiøs jøde. I Frankrike utviste man en imam fordi han sa Guds lov står over menneskenes, men det sier jo kristne prester hver dag.

Hvordan forene borgerskap og tro? Det må skilles mellom stat/samfunn og tro. Islam må bli en frittstående religion. Det betyr at islam må av-etnifiseres.

Den som sier han er muslim, er muslim. Man må anerkjenne at man ikke er født muslim. Derfor er trosbekjenneslen så viktig (Det er ingen gud utenom Allah, og Mohammed er hans profet). Det må være et individuelt valg, som ikke har noe med gruppetilhørighet å gjøre.

Roy sier religion må baseres på frivillighet. Det må drives opplæring, også på et høyere nivå, som ved et islamsk fakultet.

Vestliggjøringen betyr ingen endring av islam som religion, men det har noe med spilleregler å gjøre. Derfor er debatten om trosfrihet så viktig.

Fremstående muslimer sier at trosbekjennelsen ikke er noe problem. Tariq Ramadan sa han godtok at Ayaan Hirsi Ali var en frafallen. Det han ikke kunne godta, var at hun snakket på vegne av alle muslimske kvinner.

Ingenting har endret seg ved grunnleggende verdier. Det må bli et individuelt valg å bli muslim.

I Frankrike er det nå flere muslimske diplomater som har gjort karriere.

Svar på et annet spørsmål: Problemet med Bush er at han kobler alle konflikter og kaller det islam. Når Bush bruker uttrykket «islamofascisme», så spiller han rett i hendene på bin Laden. Al Qaida ønsker å fremstå som forsvarere av islam.

Det er ingen sammenheng mellom Hizbollah og Al Qaida: Hizbollah er mer som ETA og IRA, de bruker vold for å nå politiske mål.

Bush sier han ikke vil forhandle med terrorister. Men man skal respektere både sine venner og sine fiender.

Faren ved amerikansk politikk er at den kan bli selvoppfyllende.

Bush sier: Vi har en global fiende, men han kan ikke angripe den der hvor den holder til, i Pakistan. Det eneste sted man er sikker på at Osama bin Laden holder til, kan man ikke gå inn. Tvert om: Denne uken har Musharraf inngått en avtale med stammene i Nord-Waziristan, hvor hæren lover å trekke seg tilbake. Kravet om at «utlendingene» i området i det minste må registreres, er også frafalt.