Kommentar

Det går an å vise forståelse for Israels situasjon og likevel være kritisk til noen av metodene. Vi savner nyanser i den norske dekningen.

Debatten om proporsjonalitet mangler en dimensjon. Det lå noe langt mer i Hizbollahs overfall 10. juli enn akkurat drap og kidnapping av noen soldater. Hvordan kan proporsjonalitet anvendes på en handling som egentlig handlet om avskrekking og en demonstrasjon av Irans makt. Israel måtte svare på en måte som viste at det ville gjenopprette en troverdig avskrekking. Det bygger nasjonen sin overlevelse på. Terje Rød-Larsen er flink. Han forstår dette. Derfor sier han ofte ting som ikke passer helt i NRKs kram. Han er heller ikke velkommen i Damaskus.

Men det betyr ikke at det ikke går an å være kritisk til måten Israel svarer på. For å ta det mest konkrete: Jeg forstår godt at Kofi Annan sa at de fire FN-observatørene «apparently» ble drept med overlegg. Slik virker det fortsatt. Israel har mange som prøver å forklare, men jeg har ennå til gode å høre noe som rydder tvilen av veien: Khiam-posten har ligget der i årtier. Israel sto i området i 18 år. Er det noe de vet så er det hvor FN-postene er. Det ble ringt ti ganger i løpet av seks timers angrep. De fire ble drept nede i tilfluktsrommet. En fulltreffer.

I krig er det alltid «shit happens». Men dette virker som noe verre. Mistanken om at flyene skjøt med overlegg er sterk. Hvorfor? Vanskelig å si.

Israel har ikke på mange år vært i en så sterk posisjon som i disse dager. Kan det føre til overmot? Det er blitt skutt mot ambulanser, også med Røde Kors-tegn. Det er vanskelig å bortforklare. Det skjer for mange ganger til at det kan være tilfeldig. Henstillinger om å få passere med sivile kolonner tar timevis å besvare. Disse feilene tærer hardt på verdensopinionens goodwill, som fra før er strukket til bristepunktet.

Sky News kalte det «mistakes», underforstått feil som ikke burde skjedd, som det er for mange av.

En effekt av den anti-israelske holdningen blant mediefolk er at de som sympatiserer med Israel rent følelsesmessig, har vanskelig for å ta inn over seg at israelske styrker kan begå djevelskap. Men da har man på en måte blitt offer for dem som behandler Israel som Fienden.

Deres viktigste metode er å gjøre Israel til noe annerledes, til en outsider, et land som ikke er som andre, ikke følger reglene (det er et standard-uttrykk at ikke noe annet land har neglisjert så mange FN-resolusjoner). Derfor blir også begreper som i utgangspunktet er normale, vridd til noe med dobbel betydning. Som f.eks. ordet okkupant: Israel ER okkupant på Vestbredden, men det er sannelig ingen enkel historie.

Det skapes en dialektikk der Israel trenges opp i et hjørne, og der de som forsvarer landet bare er med på å sementere oppfatningen av at det bare er spesielle mennesker som holder med Israel. NRK har ved flere anledninger latt enøyde Israel-venner opptre, og det er neppe tilfeldig. Det passer NRK-kulturen å få Israel til å fremstå som aparte. USA er ved å havne i samme bås. Intervjuet med Bjørn Egge i Lørdagsrevyen var symptomatisk: Pappa Bush var en trivelig kar, sønnen i Det hvite hus derimot …

Det er ikke demonisering, men det er ikke så veldig langt unna. Forenkling er et for mildt uttrykk.

Både USA og Israel er normale stater i usedvanlige situasjoner. Det er ikke rart det gjør noe med dem. Det hadde det også gjort med oss. Vi skal forstå dem og kritisere det vi ikke liker, men ikke skyve dem vekk.

Det er et faktum at avvisningen av disse to landene går hånd i hånd med en stor vilje til å forstå den annen part: palestinere selvfølgelig, og med en bortforklaring av terrorens årsaker og islams problemer.

Guantanamo og Abu Ghraib, vanntortur osv. er noe svineri. Det er grove feil, som har kostet ikke bare USA, men den frie verden dyrt.

Det samme gjelder Israel. Men man ligger ikke i krig med nabostater og holder palestinerne i sjakk i årtier uten at det gjør noe med en. Det utvikles holdninger som ikke er sunne.

Det gjelder å bevare perspektivene. I den store sammenhengen representerer både Israel og USA demokratiet. De forsvarer vår samfunnsform.