Kommentar

Vesten må forstå at ytringsfriheten ikke må overskride smertegrensen for andre kulturer. Hvis vi respekterer dem, vil de respektere oss. Denne «trade-off» var tilbudet fra fem representanter for arabiske medier som var invitert til medieseminar i Oslo av Fritt Ord og Insitutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo.

Vi ante det verste da ordstyrer viste seg å være Sigurd Allern. Salen i Fritt Ord-huset var stappfullt. Det ble en langdryg, sørgelig forestilling. Bare det at de fem representantene som kom fra London, Brussel, Beirut og Kairo, var sørgelig enige. Det var lite individualitet. Lite originalitet. Vi nekter å tro at det står så dårlig til. Vi tror heller at utvelgelsesprosessen har vært feil, og at man har fått de trauste, pålitelige til å representere. Hva da? Egypt, islam, araberne. Det minnet om en seanse fra den kalde krigen.

Representantene var ikke uten sjarm, de forsøkte så godt de kunne å selge sin versjon.

Men det lød merkelig når journalister satt og snakket på vegne av arabisk kultur, på vegne av Egypt osv. Hvor ble det av «jeg»? Istedet forklarer de hvorfor vi må respektere «dem». Men hvem er «dem»? Jeg mistenker at det er myndighetene, den offisielle versjonen. Det var den vi fikk høre, og den er like kjedelig over alt.

I kortversjon gikk den ut på at Jyllands-Postens tegninger kommer samtidig som Vesten har startet to kriger i den muslimske verden: Irak og Afghanistan. På toppen av Palestina-konflikten. Som Maher Othman, politisk redaktør i London-avisen Al-Hayat sa: Begge konflikter, Irak og Palestina, har sitt utspring i Vesten.

Tegningene «added insult to injury», sa han. De rippet opp i gamle sår, fra kolonialismens tid.

Diaa Youssef Rashwan Ahmed, journalist og forsker vedAl-Ahram Study Center i Egypt, forklarte nærmere:

-We have fields of war. Two countries are occupied. Afghanistan and Iraq. Thousands are killed without reason., There is a war on terror that is without definition. Anyting that could be called «muslim» is suspect.

-People feel threatened. The Palestinian elections went according to plan, Hamas was democratically elected, yet USA, Israel and som EU-countries do not recognize the results.

Folk så tegningene som anti-muslimske. Rashwan tegnet opp to mulige løsninger:

Enten aksepterer man en multikulturell løsning, der den arabiske og muslimske verden får ha sine kulturer i fred. Eller så velger man den monokulturelle løsning der noen prøver å påtvingen verden EN kultur.

-Noen ganger via media, andre ganger med militære midler, som han formulerte det.

-Deres frihet er også relativ, det vil si begrenset av noe annet, minnet Rashwan advarende om.

Ufred

Utlegningene forsamlingen fikk høre var faktisk en illustrasjon av at det arabiske ordtaket fortsatt lever: det er bedre med førti år autoritært styre enn en dags anarki.

Det har de jo fått i Egypt, der Hosni Mubarak nå går inn i sin fjerde periode. Åshild Kjøk fra FFI stilte et relevant spørsmål: -I Egypt er det ikke lov å kritisere det religiøse, ei heller det politiske. Finnes det noen sammenheng?

Panelistene berørte dette spørsmålet direkte og indirekte, men kom ikke med noe svar. En ordstyrer burde ha reformulert spørsmålet, og bedt dem besvare det: Dere ber om respekt for kultur og religion, men hvordan skille det fra den politiske undertrykkelsen? Kanskje en større frihet på det ene området vil påvirke det andre? Denne sammenhengen som er så opplagt, ble ikke berørt fra podiet.

Selv om Rashwan på spørsmål fra Ulf Andenæs om det var mulig med kritikk og tvil i Egypt svarte at atmosfæren i den arabiske verden er fylt av frykt.

-Forfattere som nærmer seg grensen for det akseptable blir angrepet og kanskje drept, eller de jages ut av landet og tør ikke komme tilbake. Fritenkeri kan ikke ytres høyt.

-Lenger tilbke i historien var det en mer kritisk kultur, men også den gang ble de som gikk for langt enten drept eller utvist, sa Rashwan.

Beherskelse

Mottoet så ut til å være forsiktighet og fremsyn:

-Medienes rolle er å tøye grensene, men ikke hvis det fører til vold. Vi bør ha evnen til å forutse konsekvensene. Hvis de er voldelige så er det negativt. Særlig gjelder det hvis en sak har internasjonale forgreninger, sa Raswhan.

Deres syn var på mange måter: Sånn er det. Vi gjør så godt vi kan. Ikke velt båten for oss.

Men båten er blitt veltet, av USA. Hvorfor ikke av islamistene? Othman snakket om at vi lever «in the Age of the American Empire. -Selv FN har underkastet seg!»

Byttehandelen om ytringsfrihet hadde en bismak:

Rashwan: -Dere har også deres ømme punkter, hvor ytringsfriheten ikke gjelder. Ta bare hendelser under annen verdenskrig, og jødene, mumlet han. -Vi respekterer at dette er sensitivt for dere, da må dere også vise samme omtanke for vår kultur.

Les også

-
-
-
-
-
-
-