Kommentar

Aner vi en liten triumf i kunngjøringene om Hamas’ seier? Her har «de» tørstet etter at noen skulle tukte Israel, og håpet på FN og verdenssamfunnet. Men i kulissene sto Hamas klar. Kommer «de» nå til å juble? Eller har de en bismak i munnen, angst i magen?

Hamas’ valgseier er historisk. Den betyr at den sekulære kursen i PLO har lidd totalhavari. Det er Arafats konkursbo og ikke arvtakerne som har kjørt i grøfta, som norske journalister fremdeles later som. Det er Arafats system: Nepotismen, hemmeligholdet og korrupsjonen, den politiske og økonomiske, som her lider nederlag i et demokratisk valg. Det er den positive siden av det: Palestinerne er lei vanstyret.

Men vet de hva de velger? Som det ble sagt igår: Valget av Hamas kan bety en omlegging av hele det palestinske samfunnet. Det er nok å se på de vandrede «teltene», kvinnene. Som en kvinnelig Hamas-aktivist svarte da hun ble spurt på Arte om hun kunne tenke seg å ofre barna sine i et selvmordsangrep: Ja, hvis situasjonen krevde det.

Hamas har sendt 50 selvmordsbombere inn i Israel og drept over 400 mennesker, de fleste jøder.

Det er ikke antallet som er det verste. Slik det heller ikke var det i Madrid eller London. Det er metoden, og ønsket om å drepe enda flere, helst så mange som mulig. Selvmordsbomberne, eller bomber mot sivile mål, er sprenglegemer i det som kalles «the social fabric». De ødelegger det offentlige rom vi deler. De ødelegger også the body politic – den politiske veven.

Hamas har selv gjort denne metoden til et varemerke. Med store konsekvenser for det palestinske samfunn, vil jeg tro. Hvordan skal en slik bevegelse kunne overta normalt politisk ansvar for utdanning, helse og lov og orden? Hvordan vil de agere overfor jenters utdanning f.eks.? For ikke å snakke om den ytringsfriheten som har hatt det trangt nok under Fatah.

Hamas’ antisemittiske retorikk er ikke noe påhengt. Hatet mot Israel er inngrodd.

Norge bør også høre etter. Under det siste store valgmøtet til Hamas sto bevegelsens nestleder frem og hamret løs på Oslo-avtalen. Den var død, forkynte han. «Oslo» er død. Det hatefulle kompromisset. Det er hva Hamas og tilhengerne forbinder med ordet Oslo. Den avtalen vi er så stolt av, betrakter de som et ydmykende nederlag.

Men det samme gjør jo Hilde Henriksen Waage og flere eksperter med henne.

Butenschøn har ytret håp om at Hamas skal la seg temme ved å påta seg ansvar. Men man kan også spørre om Hamas’ seier har fått folk som Butenschøn til å tenke over sitt ansvar.