Gjesteskribent

Bilde: Vold har blitt palestinernes bane. Dette er en Fatah-kriger i Gaza etter valget i januar 2006 som ga Hamas 74 representanter og Fatah usle 45, et knusende nederlag. Ifølge Oslo-avtalene hadde ikke partier med militser lov til å stille til valg. Som man ser skulle ingen ha partene hatt lov. Slik blir politikken og avtalene et skuespill. Foto: Mohammed Salem/Reuters/Scanpix

 

Høstens møte i giverlandsgruppa, AHLC, for de palestinske selvstyremyndighetene nærmer seg, og vi ser ingen grunn til å tro at det blir mer fredsskapende enn det forrige.  Giverlandsgruppa ledes av Norge som en støtte til fredsforhandlingene under Oslo-prosessen.  Samtidig er Norge en stor bidragsyter til arbeidet med å sette de palestinske selvstyremyndighetene i stand til å forvalte en mulig palestinsk stat.  De palestinske selvstyremyndighetene ledes av Den palestinske frigjøringsorganisasjonen, PLO, hvor Yasser Arafats gamle terrororganisasjon, som nå ledes av Mahmoud Abbas, Fatah, spiller en dominerende rolle.  Abbas ble i 2006 valgt til formann for de palestinske selvstyremyndighetene for en fireårsperiode.

Giverlandsgruppa har i sommer holdt et nytt møte i Brussel hvor man har forsøkt å gjøre opp status for arbeidet mot en tostatsløsning.  Vertskap for møtet var EUs utenrikskommisar Federica Mogherini, og møtet ble ledet av Norges utenriksminister Børge Brende.  Det offisielle formålet var å «gjennomgå den palestinske statsbyggingsprosessen og diskutere måter å forbedre og støtte den palestinske økonomien på i forsøket på å opprettholde levedyktigheten til tostatsløsningen.»  Innledningsvis beklaget man fra norsk side mangelen på utvikling i de selvstyrte områdene og ga uttrykk for bekymring over at de økonomiske vilkårene for palestinerne fortsetter å svekkes.

Etter å ha gitt uttrykk for støtte til en tostatsløsning, fremhevet behovet for økt gavebistand og anbefalt styrking av det palestinske budsjettet gjennom skattetiltak, rettet den norske utenriksministeren en henstilling til Israel om å åpne opp Område C for mer palestinsk økonomisk virksomhet, inkludert tilgang og gjennomfart for å muliggjøre økonomisk utvikling for den Palestina-arabiske befolkningen.

Noe som ikke nevnes i dokumentene fra Utenriksdepartementet og giverlandsgruppa er at den tostatsløsningen gruppa er opptatt av å støtte, er ment å skulle bli et resultat av direkte forhandlinger mellom israelske myndigheter og de palestinske selvstyremyndighetene i henhold til Oslo-avtalene.  Inndelingen av landskapet i Område A, B og C er avtalt mellom partene i Oslo 2-avtalen, som bl.a. forutsetter at partene med utgangspunkt i de befolknings- og sikkerhetsmessige forholdene i sine respektive områder A, B og C, på fritt grunnlag skal forhandle seg frem til en freds- og grenseavtale som kan være utgangspunkt for en eventuell tostatsløsning.  Hva forhandlingene om overføring av forvaltningsmyndighet på det sivile og økonomiske området skal dreie seg om, er i minste detalj avtalt i vedleggene til Oslo-2-avtalen.

Det er disse forhandlingene om endelig status for selvstyret PLO-regimet i mer enn 20 år har vegret seg mot å gå inn i.  Det PLO skrev under på i Oslo i 1993 var «… å gjøre slutt på tiår med konfrontasjon og konflikt, anerkjenne partenes gjensidige legitime og politiske rettigheter og tilstrebe å leve i fredelig sameksistens og gjensidig verdighet og sikkerhet, og oppnå en rettferdig, varig og omfattende fredsløsning og historisk gjenforening gjennom den politiske prosessen man er enig om. …»

I stedet for å etterleve de avtalene de har inngått med israelske myndigheter, om bl.a. å avstå fra og bekjempe terrorvirksomhet og å forhandle om en tostatsløsning, har de palestinske selvstyremyndighetene valgt å støtte terrorismen både politisk og finansielt.  Til bruk for denne politikken har de gjennom mer enn to tiår brukt det meste av de bistandsmidler de har fått til disposisjon, bl.a. fra medlemmene av den norskledete giverlandsgruppe, AHLC.

Utenriksministeren fremstår ikke som troverdig når han overfor partene gir uttrykk for bekymring for den manglende fremdriften i det statsbyggende arbeidet i de selvstyrte områdene og i fredsforhandlingene.  Hans eget departement har i lang tid vært klar over årsakene til at fredsforhandlingene brøt sammen allerede på 1990-tallet.  Det er mange år siden han og hans forgjengere ble informert om at støtten til PLO-regimet ble brukt til å finansiere terror mot Israel.

Det som burde bekymre utenriksministeren er at Utenriksdepartementet bevilger store pengebeløp som direkte svekker og ødelegger for den fredsprosessen og tostatsløsningen han forteller at han støtter.  Også han selv gjør det når han i sin tale til partene oppfordrer dem til å se bort fra det som er avtalt under Oslo-prosessen, og heller begynne med å endre det som er avtalt for Område C til PLOs fordel uten at det skjer gjennom endelige fredsforhandlinger som avtalt.  Utenriksministeren bør være blant de første til å forstå at uten en streng gjennomføring av Oslo-avtalene slik de står, finnes det ingen fredsprosess og tostatsløsning å støtte.

 

Michal Rachel Suissa er leder for Senter mot antisemittisme.