Kommentar

Det må være et tegn i tiden at Aftenposten på lederplass har samme syn som Klassekampen i kritikken av utenriksminister Jonas Gahr Støre for å ha suspendert hjelpen til Hamas-regjeringen. Og det er ikke Klassekampen som har beveget seg mot venstre!

Aftenposten kaller Gahr Støre for «overfladisk», og konstaterer:

Slik demonstrerer Norge at man ikke har noen selvstendig politikk på dette vanskelige feltet.

Dette er oppsiktsvekkende tale. Når EU for en gangs skyld har mannet seg opp og står prinsippfast på at Hamas må godta tre krav, anerkjennelse av staten Israel, anerkjennelse av inngåtte avtaler og gi avkall på væpnet kamp, så beklager Aftenposten at Norge ikke står imot!
EU er ellers kjent for sin pro-palestinske politikk, og distanse til Israel. Men EU har registrert at Israel har endret linje. Palestinerne har valgt en ekstremist-regjering.

Dette kaller Aftenposten å være overfladisk! Det er ikke bare synspunktene som er identisk med ytre venstre. Man har også anammet stalinistenes nedlatende språkbruk:

Den eneste betydningen er at det ikke lenger finnes noen opposisjon når Norge dilter i hælene til USA og EU.

«Dilter i hælene» er stalinst-retorikk. Det er et simpelt, latterliggjørende språk jeg aldri trodde jeg skulle lese på lederplass i Norges ledende avis.

Hele lederartikkelen er gjennomsyret av denne spottende, biske tonen.

Jonas Gahr Støre har på mange måter vært en vellykket utenriksminister. Men når det gjelder Midtøsten har han vært bemerkelsesverdig usikker. Vi har for eksempel friskt i minne hans pinlige brev til USAs utenriksminister etter oppstyret rundt Kristin Halvorsens boikottinitiativ der Støre med et pennestrøk forandret norsk Midtøsten-politikk ved å akseptere det israelske mantraet om «forsvarbare grenser», der Norge ellers har insistert på internasjonalt anerkjente grenser.

Gahr Støre usikker? Igjen nedlatende. Brevet til Condoleezza Rice: «pinlig». Hør magisteren taler! Men denne selvbevisste, arrogante lederskribenten avslører sitt ståsted når han (det er nok det!) skriver at Gahr Støre «med et pennestrøk» forandret norsk Midtøsten-politikk. Det er samme sprøyt som Nils Butenschøn kom med i en selvhøytidelig kronikk. Han mente brevet og formuleringen måtte betraktes som en traktat!

Gahr Støre viser at han følger med i internasjonal politikk. Israel er for lengst ute av karantenen og er i dialog med det internasjonale samfunn. Norsk mainstream er på full fart bakover, til de trygge årene under Yassir Arafat, da palestinerne var underdog.

Gahr Støres «defendable borders» var innenfor internasjonal diskurs om temaet. Den grønne linjen fra 1967 er en våpenhvilelinje, og ingen internasjonalt anerkjent grense. Justeringer vil komme.

Opphisselsen over denne lille deferens til den politiske utvikling står på ingen måte i forhold til det man ikke vil snakke om: Hamas’ valgseier, et parti som har antisemittisme som sentral planke i sitt charter.

Aftenposten synger fra det samme blad som de andre: Det er farlig å isolere palestinerne. De kan finne på å søke støtte hos ekstremister!

Ekstremister? Dette er absurd. Hamas har kontakt med Hizbollah i Libanon, og derigjennom med Teheran og Damaskus. Kan det bli mer ekstremistisk? Al Qaida holder på å etablere seg i Gaza.

Det er palestinerne som isolerer seg selv ved å velge en ekstremistisk regjering. Palestinerne visste hva de fikk. En betydelig del av palestinerne valgte Hamas i protest mot Fatahs korrupsjon. Man støtter de moderate kreftene blant palestinerne, som sikkert er 50 %, ved å stå fast på kravene til Hamas.

Lederen i Aftenposten mener Hamas er på gli mot en tostatsløsning. Det har kommet signaler fra én kant, som straks skytes ned fra en annen. Kan tigeren endre striper? Det gjenstår å se. Men Hamas er islamistisk. Jødehatet er religiøst-politisk begrunnet. Et Hamas som godtar Israel er ikke lenger Hamas.

Politisk redaktør i Aftenposten Harald Stanghelle utdyper kritikken av Gahr Støre til kollega Klassekampen. Lederen var altså ingen arbeidsulykke:

-Det er ganske problematisk ut ifra et demokrati-synspunkt at når Palestina gjennomfører et ryddig valg, så nekter vi å godta resultatet, sier Stanghelle.

Vel, da østerrikerne valgte Jörg Haider og hans parti gikk EU til politisk boikott. De vill ikke sanksjonere den politikken og de synspunktene Frihetspartiet sto for. Noe av den samme debatten har vi hatt rundt Liga Nord i Italia og Le Pen i Frankrike.

Det er arven fra 1933 som ligger som refleks. Men den fungerer ikke over islamistisk teokrati, som er minst like illberalt som fascismen og nazismen. Det har sogar suget næring fra noen av fascismens ideer.

Demokrati handler ikke bare om rettferdig valg. Det handler også om hva man står for. Eller gjelder de demokratiske reglene kun ytre høyre, og aldri islamistene? Det er i så fall et skremmende budskap.

At det deles av Norges ledende avis sier noe om hvor blind man er blitt, også på hjemmebane.

Les også

-
-
-
-
-
-

Les også