Sakset/Fra hofta

Utenriksminister Jonas Gahr Støre forsvarer norsk alenegang overfor den nye palestinske regjeringen i møte med norske journalister. Det er påfallende at Gahr Støre kritiserer Israel for å ville bestemme hvem Norge skal ha kontakt med.

Det kan tyde på et visst behov for en syndebukk og avledning når Støre kritiserer Israel for å «straffe» Norge for deres Hamas-kontakt. Israels oppgave er å forsvare israelske interesser, ikke norske. Israels interesse er at Kvartetten opprettholder presset til Hamas godtar de tre kravene om avstand fra vold, anerkjennelse av Israel og inngåtte avtaler.

Norges sologang er derimot med på å svekke presset. Carsten Thomassen i Dagbladet er den eneste som ser denne dimensjonen, og presser Gahr Støre på om Norge er i ferd med å skifte side:

– Men hverken Hamas eller samlingsregjeringen har oppfyllt alle tre kravene som også Norge var med å stille til den rene Hamas-regjeringen?

– Vår skepsis til hva Hamas står for er dyp og vi står fortsatt fast på de internasjonale grunnholdningene om stans i alle voldshandlinger, anerkjennelse av staten Israel og inngåtte avtaler. Men det er et paradoks at mens kravene til palestinerne er så detaljerte og mangfoldige, så kommer kravene til israel i bakgrunnen. Det er en historisk urimelighet.

– Innebærer det at du bryter med Norges tradisjonelle nære forhold til Israel, og plasserer oss nærmere palestinerne og arabiske land?

– Jeg gjentar hele tida at Norge er Israels venn. Men vi kan ikke gi den ene part veto i spørsmålet om vi vil engasjere oss overfor den andre part. Det er ikke slik at en part kan få definere hva som skal ligge til grunn for en åpning overfor den andre part i en konflikt.

Tittelen er megetsigende:

«Jeg tror flere vil følge etter Norge» (ikke på nett)

Les også

-
-
-
-
-