Kommentar

Tilbake fra en fin ferie i Hamburg har jeg følgende å meddele dem som måtte være interessert i hva denne byen har å tilby:

Tyskland er for meg sterkt relatert til vann. De deilige kurbadene, hvorav de fleste finnes sør i landet, er en stor opplevelse. I Hamburg denne gangen besøkte jeg tre stykker, og likte Holthusen-badet best. Der fantes det største utvalget av bassenger og
vanntemperaturer, og det lekreste interiøret. Eukalyptus-sauna får virkelig åpnet luftveiene! Lavendel-sauna er heller ikke å forakte. Var også på Kaifu-badet, der de har kun ett innebasseng (til gjengjeld kan en svømme utendørs hele året, men i minus 5 grader lot jeg være….), og i Bartolomäus-badet, som interiørmessig minnet litt for mye om en vanlig svømmehall etter min smak.

Det er absolutt best å besøke badene på kvelden. Da dempes belysningen, en setter kandelabre langs bassengkanten og i taket har en forskjellige typer fargelys. Men det er ikke nødvendig å spille 80-tallspop over høyttaleranlegget, det ødelegger ganske mye av stemningen. Skal det spilles musikk i et terapibad, bør det være noe new-age-aktig.

Jeg aner ikke hvorfor Tyskland har så mange og lekre offentlige bad,
annet enn at det ville være dumt ikke å utnytte de naturlige kildene som finnes i landet. Vi snakker tross alt om en nasjon med stygge tenner, røykhoste – og for kvinner, ubarberte armhuler – som sine fremste kjennetegn. Denne kontrasten mellom offentlig renhet og sunnhet og mangel på personlig hygiene er merkverdig.

Tyskerne har også mye godt mineralvann på flaske. Vannet kommer i tre varianter – med mye kullsyre, med litt kullsyre og uten kullsyre. Jeg liker best å drikke varianten med litt kullsyre. Men det er ikke særlig smart å helle i seg en halv liter av dette produkt rett før en operaforestilling, i alle fall ikke hvis det er Wagner som står på programmet og operaen kjøres igjennom uten pause……

Men operaen var en stor opplevelse, det samme var Mozart-konserten med Hamburg-filharmonikerne (de samme som spiller i operaen) og kammerkonserten med Baiba og Luama Skride. Simone Young er en energisk og samtidig svært presis dirigent, og Bergen-filharmonien gjorde en kjempetabbe da de lot henne gå. Nå ser min rankingliste over europeiske operahus ut slik: 1. plass: Deutsche Staatsoper Berlin, 2. plass: Frankfurt Oper og 3. plass: Hamburgische Staatsoper.

På utstillingsfronten kommer det vel ikke som noen stor overraskelse at jeg likte museet for Hamburgs historie best. Egentlig burde jeg brukt minst to dager der, det var så mye interessant å se på. Brahms-museet var naturligvis også fint, men bittelite og relativt raskt unnagjort. De store billedkunstmuseene bør en også besøke, samt kunsthåndverksmuseet. Jeg var heldig og fikk i tillegg med meg et par fotoutstillinger som var inne i sin siste uke. Museet for arbeid var derimot en skuffelse – tilbring heller ekstra tid på det historiske museet.

Italiensk is er populært i Tyskland, og jeg pleier å benytte anledningen til å smake på de lokale variantene av gelato. Imidlertid spiste jeg nesten ikke noe is denne gangen. Det var kaldt, nemlig,
kaldere enn her i Oslo for tiden, og med en ganske sur vind. Men jeg dyttet i meg en kule pekan- og vaniljeis, innkjøpt i isbaren på
sentralbanestasjonen, og den smakte ikke noe særlig. Espresso, derimot, er noe hamburgerne virkelig kan lage. En «kleine braune» (doppel espresso med melk og kanel) kan anbefales. Den beste kaffen får dere (med forbehold om at jeg ikke rakk å drikke meg gjennom hele byen) på Der Rösterei i Mönckebergstrasse, midt i lysløypa.

Min konklusjon er altså at Hamburg er vel verdt et besøk, og gjerne flere, men husk å besøke toalettet før operaforestillingen.