Kommentar

Noe av problemet med å diskutere innvandring er at det foregår skyggediskusjoner i deltakernes hoder som kan tabubelegge visse begreper.

I Europa er det ordet rasisme som spøker i bakhodet. Det oppsto som en skyldfølelse for nazismen, men er siden utviklet til en mea-culpa-ideologi som mener Vestens skyld til «de andre» aldri kan nedbetales. Denne konstante debet er ikke et godt utgangspunkt for kommunikasjon. Heller ikke hvis nyankomne oppdager at det er en gjeld de kan innkreve.

Slike faktorer blir sjelden eller aldri diskutert offentlig. Til tross for at de er underliggende premisser.

«Clash of civilizations» er et annet begrep som er forvist som farlig. Til tross for at muslimer kolliderer med omgivelsene mange steder på kloden. Det avhenger av hva man legger i begrepene.

Paul Haggis forsøker i filmen «Crash» å si noe om utviklingen av gruppemotsetninger i det amerikanske samfunnet. Det er en skremmende film. Menneskene søker til sin egen gruppe og ser med skepsis eller fiendtlighet på andre.

Det skumle er at forestillinger om diskriminering er en evig runddans. Hvis en person har vært i situasjoner hvor han ble forskjellsbehandlet, kan han utvikle en overbevisning om at man blir diskriminert i nesten alle sammenhenger. Hvis man har en annen hudfarge, får slik behandling en ny dimensjon. Det snakkes om rasisme.

Ungdom med mørk hudfarge fortalte på radio igår om hvordan de blir plukket opp på gaten og kastet på glattcelle uten å ha gjort noen ting. De blir presentert for et forelegg på morgenkvisten, bøter som fordunster når advokater kobles inn. Det lød overbevisende. Men når en av guttene forteller at det har skjedd ham seks ganger, melder motspørsmålene seg. Det høres vel mye ut. Kan det være andre sider som ikke kommer frem? Men det følger ikke journalisten opp.

En bekjent ble stanset av politiet på Furuset. Betjenten hadde med seg to kvinnelige politistudenter, og skulle vise hvem som var sjefen. Bilen, en stor Chevrolet, hadde henger med en viss overvekt. Stort oppstyr. Vedkommende fikk ikke lov å flytte bilen, men måtte tilkalle en bekjent. Det var midt i arbeidstiden. Tilfellet ville at Vegvesenet hadde slått en feil i vognkortet, slik at rammenummer hadde avvik. Stort oppstyr. Eier måtte være med ned til sentrum, men fikk ikke kjøre. Alt viste seg å være i orden. Seansen tok over to timer.

Hadde vedkommende vært utlending, ville han vært overbevist om at det var utslag av diskriminering. Men det finnes rasshøl overalt, og de lar det også gå ut over innfødte. Det kan vi fortelle mye om. Men en innvandrer vil hele tiden tro at det er ham/henne det går ut over, fordi kommunikasjonen er en annen. Med mulighet for misforståelser, feiltolking begge veier.

I «Crash» griper paranoiaen særlig den ene av de to svarte ungdommene som er krumtappene i filmen. Det gjøres til dels med humor og jive-talking. Men alle har denne følelsen av at verden har sammensverget seg mot dem. Politimannen, spilt av Matt Dillon, tar ut hevn på et afrikansk/asiatisk ektepar han stanser i trafikk-kontroll, ved å beføle kona på en alldeles ydmykende måte. Damon er bitter. Han har en pleietrengende far hjemme, som ikke får hjelp. Han skjeller ut den svarte funksjonæren på sosialkontroet og forteller hvordan faren hjalp de svarte, og nå blir han sendt «down the drain».

En iraner som driver en sjappe, er i overdrive hele tiden. Los Angeles er for mye for ham. Han har en låssmed på besøk som skal reparere låsen. Men låssmeden sier at det går ikke, du må skifte døra. Det forstår ikke iraneren. Han er dårlig i amerikansk. Da butikken blir rasert, er han overbevist om at det er låssmedens feil, og drar for å drepe ham.

Los Angeles fremstår som en jungel, hvor man lurer på om det lever normale mennesker. For alle virker å være på randen.

Haggis dynger på for mye. Men river og sliter likevel i en nerve som alle som lever i det globale samfunnet har: usikkerheten ved å være omgitt av mennesker fra helt frememde kulturer, som man ikke aner noen ting om. Vansker med språk og forståelse. Eller er det generelt for mange mennesker, for mye som skjer? Folk eksploderer.

Aller mest for seg selv er asiatene. Når en asiatisk kvinne kolliderer, henger de rasistiske skjellsordene løst, hos henne. Ingen rundt dem ser ut til å skjønne hva de driver med. En kollisjon med en fattigslig utseende eldre mann viser seg å være storsmugling av asiater. Når bilen åpnes sitter det en haug forskremte mennesker der, som aldri har sett en myldrende, opplyst storby. Når de vandrer ut i bynatta er de som vesener fra en annen planet.

Det sentrale punkt i fortellingen er de store folkeblandingene i vår tid. Det kan være lettere å se fenomenet når man betrakter det på avstand. I Arizona er det en så stor tilstrømming av mexicanere at det vekker motstand blant lokalbefolkningen. For disse mexicanerne blir ikke amerikanere. De fortsetter å snakke spansk, og miljøet bærer preg av det. Amerikanere føler seg som fremmede. Det liker de ikke.

Økonomisk er Arizona helt avhengig av den ufaglærte arbeidskraften sørfra. Behovet er konstant. Det garanterer økt innvandring. Men kulturelt føler mange amerikanere seg truet, og de organiserer seg nå politisk.

Det er enorme tall vi snakker om: Fire millioner illegale innvandrere på ett år!

Mexicans began crossing the border to Arizona in the early twentieth century to work in «the five Cs»–construction, copper, citrus, cattle, and cotton–but, until recently, the great majority of illegal immigrants came through California and Texas. In 1990, for example, about 90 percent entered through those two states, while only about 5 percent came through Arizona. But, as the uproar over «illegals» grew–in 1994, for example, California passed Proposition 187, denying public benefits to undocumented workers–the Border Patrol instituted Operation Gatekeeper in California and Operation Hold-the-Line in Texas. These programs reduced illegal immigration to those states, but not overall. Instead, illegal immigrants were simply diverted to Arizona’s desert border, and, between October 2004 and October 2005, about half of the four million illegal immigrants who entered the United States came through Arizona. According to Princeton University sociologist Douglas Massey, about 1.5 million of them crossed the eastern part of the Arizona border, south of Tucson, and about 470,000 entered through the area around Yuma, near the California border.

95 prosent av mennene får seg arbeid. Men tilstrømmingen er selvfølgelig en stor belastning på skoler og helsevesen. En måte å demme opp på er å nekte ulovlige innvandrere sosiale goder.

This influx of migrants into Arizona–and the fact that many stay in the state rather than moving north or west–has created a political explosion. In November 2004, anti-immigration activists won a bruising campaign to pass Proposition 200, which denies «public benefits» to people who can’t prove their citizenship, despite the opposition of the state’s congressional delegation, including Republican Senators John McCain and Jon Kyl; Democratic Governor Janet Napolitano; and major business groups and labor unions.

Det er den kulturelle forandringen som vekker reaksjoner. Økonomisk betyr innvandrerne vekst.

And, in Arizona, those who are most up in arms over illegal immigration are far more concerned with its sociocultural than its economic effects. They are worried about what is commonly called the «Mexicanization» of Arizona. That kind of cultural concern extends to legal as well as illegal immigrants–and it can’t be easily fixed by legislation.

Den økende strømmen sørfra er delvis USAs «own making». NAFTA-avtalen fjernet beskyttelsestoll, og amerikanske landbruksvarer utkonkurrerer de mexicanske – i Mexico.

In 2000, according to the U.S. Department of Agriculture (USDA), a farm worker in Mexico could expect to make $3.60 in an eight-hour day, while his counterpart in the United States made $66.32 in the same period. The discrepancy has increased since the North American Free Trade Agreement (NAFTA) went into effect in 1994, removing tariff barriers on the importation of U.S. farm products and decimating small farmers in Mexico. Says Sandra Polaski, a trade expert at the Carnegie Endowment for International Peace, «Small farmers who produced for subsistence but also for the market lost their market access.»

As immigrants continue to cross the border, the «culture war» is unlikely to abate. Connie is right. Mexican and Central American legal and illegal immigrants probably won’t assimilate in the way her Czech grandmother did. European immigrants who came to the United States in the last century had to travel over an ocean to arrive here, and many of them came from countries undergoing political or economic upheavals. Their identification with the homeland rarely lasted past a generation. That’s not as true of Mexican or other Latino immigrants, who have their own claim on the culture of the West.

Many of the migrant workers who crossed the border after 1848 did so to make money to bring back home. They retained their language and national identity. According to Douglas Massey, Jorge Duran, and Nolan J. Malone in Beyond Smoke and Mirrors, 23.4 million of the 28 million undocumented workers who entered the United States between 1965 and 1985 returned to Mexico. What’s changed in the last decade, ironically, is that more extensive border enforcement has discouraged illegal immigrants from returning to Mexico for fear that they will be unable to get back into the United States. Still, many continue to support extended families in Mexico, call themselves Mexicans, and consider their primary language Spanish. They are contributing to a bicultural America that stirs fear and resentment among some native-born Americans and that will continue to inspire calls to close the southern border.

Det er nå fremmet forslag i Kongressen om å bygge et sikkerhetsgjerde langs grensen. Bush er splittet mellom sosialkonservative og næringslivet, men lytter mest til de siste. Så lenge økonomien trenger nye hender, vil de fortsette å komme. Skulle USA gjort noe for å stanse strømmen, måtte de investert i utviklingen av Mellom-Amerika, på samme måte som EU har gjort med nye medlemsland i øst.

USA må innstille seg på å leve med to-kulturer i store deler av landet, skriver John B. Judis i The New Republic.

THE FIGHT OVER IMMIGRATION IS A FIGHT OVER IDENTITY.
Border War
by John B. Judis