Himalaya og polene smelter. Det vil forandre hele nedbørsmønsteret, også for oss. For hundrevis av millioner mennesker i India, Kina og Latin-Amerika betyr det miljøkatastrofe. Hvor skal de gjøre av seg?

Bjørn Vassnes er den beste grunnen til å kjøpe Klassekampen. Hans artikler er velinformerte og to the point. Idag siterer han fra en artikkel i siste Nature, som er viet klimaendringene.

Storyen er kort fortalt at snø og is er magasinering av vann. Himalaya og breene i Latin-Amerika regulerer vannføringen i elver som er livsviktige for jordbruket. Snø og is sørger for at nedbøren spres utover året. Nå smelter breene i rasende tempo. I Himalaya vil mange store breer være borte rundt 2050. Det betyr katastrofe for de hundrevis av millioner som bor langs elveleiene i India og Kina. Det vil ikke lenger være noe til å binde nedbøren i fjellene. Resultatet blir voldsomme oversvømmelser, fulgt av tørke.

Hvor skal disse menneskene gjøre av seg?

Vestlige medier har idag påtatt seg rollen som innpiskere for innsamlinger til naturkatastrofer. Først var det tsunamien. Nå er det Pakistan. Innimellom dukker Niger og Darfur opp. Hillary Anderson har idag fortalt hvordan krisen igjen har rammet Niger. Det kom ikke inn nok.

De katastrofene vi har i vente, vil fullstendig stille disse kampanjene i skyggen. Behovene vil være så enorme at ingen regjering vil ha ressurser til å redde alle. Disse menneskene kan ikke reddes med nødhjelp. De må ha andre inntekts- og ernæringsmuligheter.

Det trengs ikke stor fantasi for å skjønne at «life will be cheap», at vi kan komme til å innta en helt annen holdning til menneskelig lidelse. Ikke at det er noe nytt. Men proporsjonene vil gjøre noe med vår målestokk. Hvordan vil det påvirke våre egne samfunn?

Vi vil også bli berørt: Nedbørsmengdene på Vestlandet i høst er et forvarsel. Mer av nedbøren vil komme «rett ned igjen» i form av oversvømmelse. Det vil ikke være magasiner store nok til å holde på vannet.

Vassnes skriver at det begynner å bli klart for stadig flere at global oppvarming er en realitet. Klimaforskere som tilhørte skeptikerne, har snudd.

Jeg ser små tegn til endring i VGs dekning av klimaspørsmålet. De begynner å ta det mer alvorlig. Men det er puslete i forhold til truslene vi står overfor. Hvis menneskene virkelig forsto hva som er i vente, ville de endre innstilling til hele vår måte å leve på, og sin planlegging for fremtiden.

Hvor er politikerne? De dilter etter og er opptatt av det daglige. Hvis man har tunnelsyn, er det logisk å planlegge oljeboring i nord. Men hvis man utvider perspektivet til 50 år? De voksne sier som ungene: Alle andre gjør det!

Vassnes: Når isbreene er borte, vil de være borte for alltid.

Velstanden gjør oss uimottagelige for vitenskapens advarsler. Menneskets evne til selvbedrag er utrolig. Ettertiden har lurt på hvorfor jødene ikke reagerte på deportasjonene og kom seg unna. Samme mekanisme var i funksjon: – Det kan ikke skje med oss/meg. Vi er ikke som de østeuropeiske jødene, sa de i Vest-Europa. Det var den livsbekreftende kraften i menneskene som beskyttet og lurte dem, skriver Walter Laqueur i sin bok «The Terrible Secret». Det var rett og slett umulig å ta inn over seg det verste. Slik utsetter også vi hver eneste dag å ta inn over oss de enorme dimensjonene på klimaforandringene.

Det heter seg at menneskets fortrinn fremfor dyrene er evnen til å planlegge for fremtiden…

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar 🙂