Nytt

Av Roy Vega

Nok et illevarslende eksempel på manipulerte fakta om klimakrisen har nå dukket opp i ett av de mest prestisjetunge internasjonale foraene på feltet: FNs internasjonale klimapanel, IPCC, har lenge frontet kampanjer om nedsmelting av isbreene i selveste Himalaya i løpet av de kommende 35 år. Nå viser det seg at heller ikke dette faktagrunnlaget er i nærheten av å holde (bre)vann, og at kvalitetssikringen av kildemateriale er direkte useriøst.

Etter sterkt påtrykk fra forskere fra flere kanter av verden har IPCC eksperter blitt pålagt å legge frem vitenskapelig dokumentasjon på de dramatiske perspektivene for isbreene i Himalaya. Ikke bare med tanke på isbreene der, men også med tanke på de utsatte pol-isene. Himalaya var imidlertid et godt strategisk valg, da dette automatisk fanget oppmerksomhet til store befolkningsgrupper, som igjen reagerte overfor fora som FN.

IPCC har nå motstrebende innrømmet at påstanden om nedsmelting av isbreene i Himalaya var basert på en eneste telefonsamtale mellom journalisten Fred Pearce og den indiske forskeren, dr. Sayed Husnaian, som på sin side kom til å spekulere i at en slik nedsmelting nok kunne skje i løpet av 35 år. IPCC har ikke bare absorbert disse høyst uvitenskapelige spekulasjonene, men forsterket det hele i sin rapport og sine konklusjoner. IPCC’s rapport siteres i Telegraph:

Glaciers in the Himalaya are receding faster than in any other part of the world and, if the present rate continues, the likelihood of them disappearing by the year 2035 and perhaps sooner is very high if the Earth keeps warming at the current rate.

En av verdens fremste eksperter på klimaspørsmål, Dr. Benny Peiser, går hardt ut i nettavisen til Daily Mail og kritiserer FNs klimapanel: – Deres arbeid utføres av en tett sammensatt gruppe enkeltpersoner som (stadig) er helt overbeviste om at de har rett, hevder Peiser.

Med dette begynner den internasjonale klimakrise-kampanjens egne dokumentasjoner å smelte langt raskere enn både bre-isen i Himalaya og pol-isene. Intensjonene kan ha vært de beste, alt lyder liksom så drivende flott og omtenksomt i en oppkjøringsfase; men omsatt i praktisk politikk viser det seg at noen underveis har blitt for revet med og tatt for store snarveier, underslått kritiske analyser og motforestillinger; og som til slutt blir så til de grader fanget av eget ordspinn, retorikk og ikke minst prestisje i tidens fylde, at det etableres nye sannheter på sviktende grunnlag. Denne historien om Himalaya-isbreene blir til nok et eksempel på dette. For oss vanlige dødelige gjenstår opplevelsen av at det aldri har vært så kaldt i dette landet som etter at den globale oppvarmingen ble politisk vedtatt. Nå gjenstår spørsmålet om hvem som egentlig er drivkraften i dette. Kan motiver om globale konkurransevridninger i asiatisk og russisk favør farge en del av dette bildet? Verken kinesere eller russere vil nemlig forhaste seg med å omsette internasjonale klimatiltak i praktisk politikk, mens vestlige land nok er mer pliktro og vil følge opp særdeles kostnadskrevende miljøtiltak umiddelbart. På bekostning av en presset og sterkt konkurranseutsatt industri.

Roy Vega

http://www.dailymail.co.uk/sciencetech/article-1243963/UN-science-report-stated-Himalayan-glaciers-melt-25-years-guess.html

http://www.telegraph.co.uk/earth/earthnews/7011713/UN-report-on-glaciers-melting-is-based-on-speculation.html