En skal være forsiktig med å spå om klimaet, men en ting ganske så sikkert. Kloden blir i hvert fall ikke varmere. Nå er det så mange rapporter fra så mange forskjellige deler av verden som tyder på at vi snarere går mot en ny mini-istid, enn at det finner sted en global oppvarming.

Hver eneste dag kommer det meldinger om ekstraordinære kulderelaterte hendelser over store deler av verden.

Vinteren i Nord-Amerika kommer rekordtidlig i år:

Electroverse er en utmerket nettside å følge med på for de av oss som ikke sluker rått alt hva vanlige norske medier kommer med av klimarelatert materiale. Daglig kommer det der oppdateringer som kunne og burde ha blitt hovedoppslag også i medier som abonnerer på politikernes klimafrykt:

Denne uken nærmer arktisk havis seg 10 000 000 km2. Det representerer den nest høyeste isutbredelsen de siste 15 årene.

Kart over is-arealet viser at store deler av Laptevhavet og det Øst-Sibirske hav allerede er dekket med mer en 6 tommer tykk is. Store deler har 28 tommer ettårig is, så vel som 80 tommer flerårig is. Over 20 skip ble innefrosset og måtte reddes av atomdrevne russiske isbrytere.

Likedan har det vært en historisk kald vinter på Sydpolen. I perioden april til september hadde Sydpolen en gjennomsnittlig temperatur på -61,1 Celsius. Dette er den  kaldeste 6-måneders periode som noen gang er registrert på Sydpolen.

Satelittmålinger av global temperatur, som startet i 1979, viser at den lineære varmetrenden siden januar 1979 er 0,14 grader Celsius varmere pr. 10 år, men fra 2017 har temperaturen hatt en fallende tendens. Kilde: Dr Roy Spencer.com/latest-global-temperatures/

UAH står for «University of Alabama Huntsville», som publiserer månedlige avvik fra gjennomsnittet av globale temperaturer for referanseperioden 1991-2020. Dette er ett av fem globale datasett for temperatur, og av mange regnet for datasettet med høyest kvalitet. November 2021 er med (0,08 C) kraftig ned fra forrige måneds (0,37 C).

Måleinstrumenter plassert langs verdens kyster indikerer at typisk havnivå øker med 1-2 mm pr. år. Forandringen av havnivå langs kyster har imidlertid vært stabilt de siste 100 år uten nylig akselerasjon.

Data fra den meget anerkjente globale databasen, The International Disaster Database, viser at klimarelaterte dødsfall fra 1920 fram til 2021 viser en meget sterk fallende tendens, med de laveste tall noensinne i 2020.

Media siler bort rapporter som er kritiske til deres klima-narrativ

Det er i den senere tid publisert en rekke bøker av forfattere, ofte med svært tung faglig bakgrunn, som avviser klimakrisen. Senest ute er den danske professoren i geologi og naturgeografi, Johannes Krüger. I mai 2021 ga han ut boken 32 Myter om klimaet du ikke skal hoppe på.

Biologen Dr Patrick Moore, som var én av grunnleggerne av miljøorganisasjonen Greenpeace ga nylig ut boken Fake Invisible Catastrophes and Threats of Doom.

Miljøverneren Michael Schellenberger ga sommeren 2020 ut boka Apocalypse never. Why environmental alarm hurts us all. I en artikkel i en australsk avis skrev han: På vegne av miljøvernere over hele verden vil jeg formelt be om unnskyldning for den miljøfrykten vi har skapt gjennom de siste 30 årene.

Steven Koonin, som var «chief scientist» i det amerikanske energidepartementet under president Barack Obama, publiserte i mai 2021 boken Unsettled – what climate science tells us, what it doesn´t, and why it matters. Koonin problematiserer særlig de modellene, som hele klimadebatten hviler på.

Bjørn Lomborg har nylig gitt ut boken False Alarm: How Climate Change Panic Costs Us Trillions, Hurts the Poor, and Fails to Fix the Planet. Lomborg er en dansk statsviter som er særlig kjent for formidling av miljøstatistikk og nytte-kostnadsnalyser av utviklings- og miljøtiltak. Han er leder og grunnlegger av tenketanken Copenhagen Consensus Center og er adjungert professor ved  Copenhagen Business School og var direktør ved Danmarks Institut for Miljøvurdering i København  fra 2002 til 2004.

Motstanden mot FNs klimapanel IPCC, omfatter forskere med ekstremt tung faglig bakgrunn. Blant dem er professor Ivar Giæver, den eneste nordmann som noensinne har mottatt nobelprisen i fysikk.

Klimaskeptikerne inkluderte også fysikeren Freeman Dyson, som overtok fysikk-professoratet etter Albert Einstein. Han døde dessverre i 2020.

Fysikeren Richard Lindzen (se en kort video med ham) tidligere professor i meteorologi ved Massachusetts Institute of Technology. Han er kjent for sine arbeider om dynamikken i den midlere atmosfære, atmosfæriske tidevannsbølger og ozon-fotokjemi og har publisert mer enn 200 bøker og vitenskapelige artikler. Den fremragende fysikeren William Happer, tidligere professor ved Princeton University, er også en sterk kritiker av IPCC.

Dalton minimum

Velrenommerte solforskere hevder at vi går mot en mini-istid i løpet av dette århundret, som Dalton minimum, som vi hadde fra sent på 1700-tallet frem til rundt 1830. Dette bygger de på beregninger om ekstrem lav solaktivitet i årene som kommer, og historisk har det vært god korrelasjon mellom lav solaktivitet og lave temperaturer.

NASA ser denne kommende solsyklusen som «den svakeste i de siste 200 årene».

Can Solar Cycle 25 Be a New Dalton Minimum? The predicted Solar Cycle 25 shows features of a new Dalton Minimum together with Cycle 24. We conclude that Cycle 25 will be the marker of a new Dalton Minimum period.

De mener altså at jordens klima vil bli kjøligere.

Modern Grand Solar Minimum will lead to terrestrial cooling

The reduction of a terrestrial temperature during the next 30 years can have important implications for different parts of the planet on growing vegetation, agriculture, food supplies, and heating needs in both Northern and Southern hemispheres.

This global cooling during the upcoming grand solar minimum 1 (2020–2053) can offset for three decades any signs of global warming and would require inter-government efforts to tackle problems with heat and food supplies for the whole population of the Earth.

Fremfor å kaste bort enorme beløp på å nå det såkalte 1,5 graders-målet, burde vi i stedet bruke noe av disse pengene til tiltak for å møte den kommende mini-istiden.

Gjorde man det, så hadde man allikevel veldig mye penger igjen til VIRKELIGE nødvendige oppgaver, som å forbedre skoleverket, helsetilbudet, matsikkerheten og ikke minst etablere et robust og stabilt energisystem!

Borgar Hurum er pensjonert bygningsingeniør og medlem av Klimarealistene.

 

Kjøp Kents bok her!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.