Gjesteskribent

En lastebåt på Mekong i Vietnam ved solnedgang. Foto: Gerhard Zwerger-Schoner / Imagebroker / Scanpix.

Kina bygger dammer som aldri før – i eget land og i andre land. Mektige Mekong, som starter i Tibet i Kina og renner gjennom Myanmar, Laos, Thailand, Kambodsja, og munner ut i Vietnam, står i fare for å bli ødelagt av dambygging. Mekong med sideelver er livsgrunnlaget for 60 millioner mennesker i seks land.

For internasjonale organisasjoner er ofte dambyggingen elefanten i rommet når de skal inn med pengehjelp. De fokuserer på klimaforandringer, det er tryggere. Men skadene av dambygging kan ikke oversees.


Kart over Mekongs løp: L joo / Wikimedia.

Kina har bygd elleve Mekong-demninger og planlegger åtte til i eget land. Laos har flere mindre dammer, men planlegger å doble disse til langt over hundre! Kina står bak mange av dammene i Laos med lån og utbygging, og fattige, innestengte Laos har allerede havnet i gjeldsfella. Maureen Harris, som har en lederrolle i miljøorganisasjonen International Rivers, sier: – Er disse dammene bra for landene nedstrøms i Mekong, eller er de bra for et land som Kina, som prøver å få økonomisk innflytelse og å få brukt noe av sin overkapasitet?

“Are these dams for the good of the Mekong downstream countries, or are they for the good of a country like China that’s trying to gain economic influence and offload excess capacity?” said Ms Maureen Harris, South east Asia program director at International Rivers, an environmental watchdog.

Og USAs utenriksminister Mike Pompeo advarte i august, da vannstanden i elva var rekordlav, om at Kina gjennom sin dambygging kunne få kontroll over de sesongmessige oversvømmelsene i Sørøst-Asias viktigste elv.

De sesongmessige oversvømmelsene i det enorme Mekong-deltaet i Vietnam er en forutsetning for at de kan dyrke ris der. Oversvømmelsene gir ikke bare vann til plantene, men vannet fører også med seg viktige næringsstoffer. Over halvparten av Vietnams risproduksjon foregår her. Hvis Kina gjennom dambygging får kontroll over disse oversvømmelsene, sier det seg selv at landene nedstrøms blir redde for Kinas makt.

Grunnvannspumping og havstigning er en annen fare for dette området; landet kan synke. Fiskebestandene ser ut til å bli ødelagt av dammene. Fiskere må nå bruke mer tettmasket garn for å fange fisken, som har blitt mindre i størrelse og antall.

I fjor kollapset en stor dam i sørlige Laos. Flere titalls ble drept og flere tusen ble hjemløse. Dette viste hvor dårlig det stod til med beredskapen, men dambyggingen fortsatte.

Hvorfor forandrer Vietnams politikk seg radikalt?

I de snaut tjue årene den frenetiske dambyggingen har pågått i Kina og Laos, har Vietnam argumentert imot. De har sett hvilken stor skade dammene har gjort på vannføringa i elva, på fiskebestanden, næringsstoffene og sesongflommene. For ikke å snakke om den massive flyttinga av folk. 17.700 har måttet flytte. De har sett damkollapsen i Laos i fjor, hvor mange døde og mye ble ødelagt. Og de ser at Mekong-deltaet, landets kornfat, står i fare for å bli ødelagt. Matmangel for 18 millioner mennesker og sosial uro vil bli følgene.

Så til alles forbauselse vedtar et vietnamesisk oljeselskap, Petrovietnam, i samråd med regjeringen, å gå inn og investere i en gigantdam nær Luang Prabang i Laos, et sted som står på UNESCOs verdensarvliste. De pådrar seg massive protester fra miljøbevegelser, vitenskapsfolk og andre. – Dette er å gå til sengs med fienden, sier de.

Now, however, the Vietnamese government has switched sides and slipped into bed with the dam developers through its promotion of the largest dam yet on the lower Mekong – the 1,410 MW Luang Prabang dam.

Hva i all verden er det som får Hanoi til å handle mot sine egne interesser?

En godt informert kilde som arbeider innenfor Vietnams energisektor og ber om å få være anonym, forklarer logikken:

– Vietnam har ikke noe valg. Ja, det ikke bra for deltaet, men hvis vi ikke investerer i utbyggingen av dammen, så vil Kina gjøre det. Helt sikkert! Og det vil true Vietnams selvstendighet. Alt handler om geopolitikk.

Aha! Geopolitikk. Kina står bak. Hvis ikke Vietnam investerer i dammen, så vil Kina gjøre det! Der har vi svaret. Vietnam har lenge vært bekymret for den økende makt som Kina har tilranet seg ved å investere og gi lån til dambygging nedover Mekong. Kineserne er tungt inne i Laos, som vi har sett. Nå vil Vietnam prøve å stanse denne utviklingen, selv om det vil koste dem dyrt. Deres troverdighet i klimaspørsmål internasjonalt vil stå i fare.

Regjeringens klimaeksperter mener at Vietnam vil være bedre i stand til å regulere flom og skade fra Luang Prabang-dammen når de selv har kontrollen. Men en kilde fra Petrovietnam må innrømme at som enhver dam, vil denne dammen også redusere næringsrike sedimenter og vann fra å nå fram til Mekong-deltaet.

Et enda større problem er at når dammen er ferdig, i 2027, vil Mekongs vannstand allerede være så redusert at dammen kanskje ikke vil fungere i det hele tatt.

20. november i år ble det registrert et jordskjelv i Laos som målte 6,1 på Richters skala, med episenter bare 155 km fra Luang Prabang. Det var en betimelig påminnelse om enda en risiko blant mange om farene med store dammer. Åtte ferdige eller halvferdige dammer var mindre enn 100 km fra episenteret, ifølge US Stimson Foundation.

Hvordan virker damutbyggingen på de som blir berørt?

Her forteller en innbygger i landsbyen Lat Thahae nord i Laos, som ligger ved en sideelv til Mekong, om det:

– Da kineserne kom til landsbyen, skriblet de noen kinesiske tegn på veggene til hjemmene våre, på skolene og på buddhist-templene. Vi skjønte ikke hva som stod der. Men det stod «Rives». Skjebnen til et lite samfunn ble slik redusert til ett utenlandsk ord. Det samme skjedde med hundrevis av samfunn langs Mekong.

Den samme innbyggeren fortsetter: – Jeg må flytte fordi de sier det. Vårt liv ved elva er slutt. En kinesisk gravemaskin med en kinesisk gravemaskinfører begynner å grave foran huset hennes. Hennes – og mange andres – liv ved elva er slutt. – Folk føler sorg.

Men Kina har ingen intensjoner om å slutte med dambygging. De vil sikre seg makt og innflytelse i land etter land.




 

Kjøp «Sammenstøt mellom sivilisasjoner?» her!