Sakset/Fra hofta

Dyrearten som har hatt størst vekst på femti år, er trolig høner (kyllinger). Her ser vi Raymond Johansen og Lan Marie Berg med en høne. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

«To tredeler av verdens dyr har forsvunnet siden 1970», fortalte blant andre NRK.

Tallet var hentet fra rapporten «Den levende planeten 2020», som World Wildlife Fund sto bak.

Det ble oppfattet som skremmende nyheter, så skremmende at mange ikke ville tro dem, skriver vitenskapsjournalist i Klassekampen i dag, Bjørn Vassnes (bak betalingsmur).

Det er da også svært upresist, i beste fall: Det korrekte er at to tredeler av alle ville dyr er blitt borte siden 1970.

Tamme dyr – som katter, hunder, høner og mennesker (ja, vi er også biologisk sett et dyr, minner Vassnes oss om) – har faktisk økt ganske mye i antall:

Så det er heller snakk om en endring i fordelingen av dyr. Noe som har skjedd utallige ganger i naturhistorien: Hele dyrearter har forsvunnet, og blitt erstattet av andre. Men denne gangen var det ikke artsutryddelse det var snakk om, men at antallet individer har minket dramatisk.

Vi vet ikke hvilke følger denne raske endringen vil få for jordens økosystemer eller for vår matforsyning. Vassnes nevner at nedgangen i antall insekter kan få store negative følger for bestøvningen av viktige matplanter. Men rapporten handlet ikke om insekter, den gjaldt «ville virveldyr (pattedyr, fisk, reptiler, amfibier og fugler), og der er konsekvensene litt mer uklare».

Fordelingen gikk i favør av tamme dyr for lenge siden:

Det startet med at vi tok ilden i bruk for å skaffe oss mat. Dels som jaktvåpen, dels som metode for å få fram nye og friske vekster. Vi satte i gang kontrollerte gress- og skogbranner, som naturfolk fremdeles gjør mange steder. Vi lærte oss også å jakte på vilt, i grupper, noe som resulterte i at vi desimerte bestandene av megafauna (store dyr) i alle de nye kontinentene vi kom til.

For vel ti tusen år siden kom så «et taktskifte», forklarer Vassnes, vi ble bofaste jordbrukere:

Dette ga grunnlag for en eksponentiell vekst, ikke bare i vår egen populasjon, men også for de dyrene vi temmer: kveg, får, høns, kjæledyr. Men vi var fremdeles bare en milliard i år 1800, mot nesten åtte nå. Og i 1970 var vi fremdeles «bare» 3,684 milliarder. Så på de femti årene siden 1970 som rapporten omhandler, har altså jordas befolkning mer enn fordoblet seg. Det er her nøkkelen til desimeringen av de ville dyrene ligger.

Her kan vi skyte inn: De som bekymrer seg for nedgangen i antall ville dyr, er normalt ikke de samme som vil sette mye inn på å stoppe befolkningsveksten i verden, ei heller migrasjonen fra stadig mer folkerike, fattige regioner til rike land med stabilt eller fallende folketall, men med mye større energibruk per innbygger.

Når naturområder utvikles til boliger, industri, kraftproduksjon og annet, sier det seg selv at det ville dyrelivet får mindre plass. Og milliarder av nye mennesker trenger mer mat, og millioner flere trenger eller ønsker seg kjæledyr. Det vi taper i sebraer, ulv og geparder, tar vi igjen i kyr, bikkjer og katter:

Ifølge FAO (FNs organisasjon for ernæring og landbruk) finnes det nå 1,5 milliarder kveg i verden, og et tilsvarende antall sauer. Også antall hunder har økt: Det finnes nå rundt én milliard av dem, og rundt 600 millioner katter (som tar kraftig for seg av småfuglene). Men det tamdyret som har økt mest av alle, er kyllingene (høner). Det er nå kanskje 23 milliarder av dem. Så det er fremdeles mange dyr i verden, men de fleste av disse er våre husdyr. Det er anslått at mens massen av ville dyr nå utgjør cirka 100 millioner tonn, er det 700 millioner tonn husdyr og 300 millioner tonn mennesker på kloden. I tillegg har flere ville dyr og fugler tilpasset seg menneskene og blitt «urbane».

Og forholdet mellom tamme og ville dyr vil bare bli skjevere, konstaterer Vassnes, om FN får rett i at global populasjon vil nå om lag 11 milliarder i 2100.

Vi kan nok bare vente på neste «alarmerende» rapport om noen år der man slår fast at en bekymringsfull andel av «verdens dyr har forsvunnet» – og at det er alarm! Men det er altså en reduksjon av ville dyr som er saken, og utviklingen er lett å forklare: Intakt natur bygges ned i stort tempo.

Det er ikke noe alternativ å satse på å leve av ville dyr i stedet – husdyr har kommet for å bli:

Mange vil nok mene at en verden full av ville dyr er det «naturlige», og det «beste» for kloden. Men vi må da huske på at en slik verden ikke kunne brødfø mer enn noen få millioner mennesker, og det er lenge siden vi var der. Vi har ikke noe annet valg enn å gjøre det beste ut av det, der vi er i dag, skriver Vassnes.

 

Lær alt om klimasaken og hysteriet rundt den. Kjøp Kents bok her!

Norge forandrer seg raskt i takt med innvandringen. Kjøp Halvor Foslis bok her!