Kommentar

Tyrkias statsminister Recep Tayyin Erdogan besøkte København onsdag og fremførte sin oppskrift på hvordan individer og sivilisasjoner unngår konflikt: Respekt løser de fleste problemer.

Problemet er bare at hver konstatering rommet spørsmål som Erdogan klokelig lot ligge.

Først om individet:

»Man kan ikke have ubegrænset frihed. Individets frihed ophører der, hvor det andet individs frihed begynder. Hvis vi ikke respekterer hinanden, fører det til kaos og uønskede begivenheder«.

Dette er uryddig tale. Hvor begynner den annens frihet? Utgangspunktet er feil. Det er de samme rettigheter som sikrer at vi kan opptre i samme rom uten å kollidere. Rettigheten er gitt av en tredje instans som er garantisten. Jeg og du er ikke overlatt til hverandre. Disse rettighetene sikrer individet utfoldelse. Mens Erdogans sentens bringer tanken hen på to kuler som må holdes i faste baner for ikke å kollidere.

Det samme kontrollerende element kommer inn i spørsmålet om ytringsfrihet. Erdogan ville ta opp Jyllands-Postens tegninger av Profeten med statsminister Fogh Rasmussen. Han ga perspektivet i en debatt hos Politiken.

»Ytringsfrihed er vigtig, men det er mere vigtigt, hvad der er helligt for mig. Jeg ville aldrig misbruge min ytringsfrihed til at angribe ting, der er hellige for Anders Fogh Rasmussen«, sagde Erdogan.

Dette henger ikke sammen logisk. Erdogan bruker Fogh Rasmussen som eksempel, men det er i virkeligheten sine egne «helligdommer» han snakker om. Han vil bare respektere den andre i den grad denne respekterer hva han, Erdogan, setter høyt. Ytringsfriheten må vike. Rene ord, men med det skinnhellige trekket som dessverre er vanlig fra patriarkatet. Det er seg selv de snakker om hele tiden.

Erdogan snakket nesten hele tiden om aspekter av konflikten mellom islam og Vesten, inklusive terror.

»Vi skal skabe en alliance af civilisationer – og i det øjeblik, vi gør det, har vi samtidig fjernet roden til terror. Hvis vi fejler, kan vi aldrig slippe for terror. Roden til disse ting ligger i begrebet respekt«, sagde han.

»Tyrker har som et muslimsk folk altid respekteret de symboler, der er hellige for folk med en anden tro end vores. Vi har aldrig angrebet andres religiøse eller kulturelle arv«

Alliansen Erdogan snakker om, har han inngått med Spanias regjering. De holdt nylig en konferanse i Spania for å sementere den. Det kan virke som om Erdogan mener at islamsk terror kommer av manglende vestlig respekt.

Til utsagnet om at tyrkerne alltid har respektert andres symboler og tro, kan man bare si: Armenerne, armenerne, armenerne. Jeg håper virkelig det var noen i salen som var modig nok til å gjøre det.

Erdogans innlegg, gjengitt i Politiken, er et meget sterkt argument for at Tyrkia ikke har noe å gjøre i EU. Den patriarkalske, autoritære tonen er umiskjennelig. Det er så man får lyst til å skrike.

Men disse ureflekterte kvasi-filosofiske frasene blir mottatt med det største alvor i Europa, som tilpasser seg og lar intoleransen få nytt fotfeste.

Tyrkiets premierminister kritiserer tegninger af Muhammed