Det kjennes kjeisamt bare å befatte seg med politikk og verdens elendighet. Kunsten gir pusterom, og håp. Når impulsen er der, vil vi bringe tekster og bilder som kan være en motvekt til det dagsaktuelle. Det finnes selvfølgelig en indre sammenheng. På mange plan. Det meste har skjedd før. Ikke så veldig mye er helt nytt. Eller omvendt: Kunsten forbereder oss på at det helt nye kan skje! Det er snart bare i kunsten at åpenbaringer finner sted, eller at profeter trer frem.

Apropos: I februar vil Bibelen være tilgjengelig på Ipod, og hva passer da bedre enn å kalle den Book of Jobs?