Document-journalist ble nektet å dekke Iran-demonstrasjon:

Til tross for fremvist pressekort, oppfylte to kvinnelige politibetjenter Iran-demonstrantenes krav: få Documents journalist fjernet fra stedet.

Documents journalist Bente Haarstad ble i går i hindret av aktivister og av politiet i å ta bilder av en offentlig markering på Torget i Trondheim. Arrangørene var blant andre LO, AUF, SV, Rødt, NKP, Norsk Folkehjelp og Palestinakomiteen.

Flere av deltagerne holdt opp det iranske regimets flagg og bilder av den drepte iranske diktatoren Ali Khamenei.

Pressekort var ikke godt nok for politiet.

De to unge politikvinnene truet Haarstad med bortvisning, hvis hun ikke etterfulgte pålegget om å forlate stedet selv.

Zuhair Swaid i Palestinakomiteen tok tak i Documents journalist og førte henne bort fra demonstrantene og over til to politibetjenter. Han lover flere ganger å saksøke dem som fotograferer ham på offentlig sted. (Foto: Privat)

Videoopptak viser at to utenlandske palestinaaktivister som vekselvis dytter og geleider Haarstad bort fra demonstrasjonen og truer med å saksøke enhver som tar bilder eller filmer.

En av dem hevder også i ett av opptakene Document har fått tilgang til at han har full rett til å forvise personer fra det offentlige rom. Den mest aktive i å hindre pressen var Zuhair Swaid fra Palestinakomiteen. Det var han som førte ordet med politiet.

Han fikk gjennomslag for sitt krav om at Haarstad skulle fjernes fra stedet.

Det gjorde han ved å overtale dem om at Haarstad «er rasist» og derfor ikke kunne få dekke demonstrasjonen.

Den andre aktivisten som var med bort til politiet er Bassam Hussein, NTNU-professor fra Gaza, som Document har omtalt flere ganger tidligere. Han har blant annet gått ut med offentlig hyllest til den avdøde Hamas-lederen og hjernen bak 7. oktober-pogromen, Yahya Sinwar.

Foto-blokkert av islam-konvertitt

Bassam og Zuhair tok affære etter at Haarstad først ble hindret i å ta bilder av en norsk konvertitt til islam som sperret for kameraet hennes.

Da de kom frem til politipatruljen dro Haarstad opp pressekortet.

– Jeg sa at jeg ble hindret i å utføre en jobb. De bad meg trekke meg bort, ellers ville jeg bli bortvist. Politiet påsto faktisk at jeg hadde provosert demonstrantene. Det må ha vært med min rene tilstedeværelse som journalist det da, sier Haarstad.

Hun opplyser at hun har hatt pressekort gjennom Norsk Journalistlag (NJ) i flere tiår.

Politikvinnene som tok avgjørelsen om at Documents journalist ikke fikk fortsette å fotografere i offentlig rom. (Foto: Bente Haarstad)

Til stede på demonstrasjonen var også Veslemøy Lian. Hun er tidligere blitt ilagt en femsifret bot i forbindelse med en markering for ytringsfrihet i Oslo. Den overhengende faren for å bli bøtelagt gjorde at både hun og Haarstad valgte å gå fra stedet.

Politileder tviler på saksfremstillingen

Operasjonsleder Svein Erik Wagnild i Trøndelag politidistrikt vil ikke på noen måte kommentere politiets behandling av Haarstad. Han antyder at Document ikke kan være sikre på hva som skjedde på stedet og at vår forståelse av hendelsen kan være feil.

Hele samtalen med ham refereres lenger nede i saken.

– Du har ikke lov å filme. Jeg skal saksøke deg, truer Zuhaid Swaid mens politifolkene står passive og ser på. (Stillbilde fra video.)

Demonstranten som først stilte seg foran Haarstads fotoapparat for å forstyrre henne i dekningen av demonstrasjonen var styremedlem Lise Behne Eie i Palestinakomiteen i Trondheim.

– Det hjalp ikke å si at jeg var på jobb, sier Haarstad.

Lise Behne Eie forsøker å forhindre at Document fotograferer de fremmøtte aktivistene. (Foto: Bente Haarstad)

Behne Eie konverterte til islam i den såkalte bryggemoskeen i byen i januar i år. Nyheten ble dokumentert med video på Instagram.

Til stede på demonstrasjonen var også Ap-politiker Karim Tahir. Han har tidligere anmeldt Document til politiet etter å ha blitt gjenstand for journalistisk granskning i Documents spalter.

Video: Veslemøy Lian

Sørget over avdød diktator

Markeringen ble både en minneseremoni over den avdøde diktatoren i Iran og en politisk markering mot USA og Israels angrep.

– Stopp krigen, fordøm angrep på Iran, var en av parolene under demonstrasjonen, malt på et stort banner som ble holdt av to eldre, norske kvinner.

Adresseavisens journalist fremstiller det som at Documents journalist var med og forstyrret minnemarkeringen for den iranske diktatoren og skapte «noe uro». (Faksimile: adressa.no)

– TERRORISTER stod det på annet banner, under det amerikanske og israelske flagget.

Israels flagg hadde et påmalt dødningehode i midten. Stjernene i USAs flagg ser ut som små bomber.

MDG-politiker Jonas Ali Ghanizadeh kritiserer arrangørene for å ha tillatt regimesympatisørene å delta. Han skriver at «å møte opp for å vise støtte til prestestyret her i Norge en fullstendig motbydelig handling».

I etterkant fremgår det at arrangørene var kritiske til Khamenei-sympatisørene som møtte frem. Etter rådslagning fikk de likevel bli.

– Dei med bilda av Khomenei [sic] kom og vart opprinneleg bedne om å gå. Etter masse om og med, litt ekkel krangling og diskusjon, vart det landa på at dei kunne få bli. Alle appellane og bortimot alle dei andre demonstrantane tok sterk avstand fra og viste avsky mot regimet i Iran. Eg sjølv haldt appell der eg sjølvsagt fordømde regimet, men det var ikkje enkelt å stå føre dei bilda. Det fylte meg med aggresjon, skriver Michal Nitter Weinmann-Wighammer i en kommentar under Ghanizadehs kritikk.

På video fra arrangementet kan man høre en taler si at aktivistene «er her for å vise solidaritet med den iranske befolkningen».

Adresseavisen trekker i sin dekning frem den pakistanske sjiamuslimen Ali Nozori, som forteller at han er i sorg etter at USA og Israel bombet hans religiøse leder.

– Jeg er i dyp sorg over at vår øverste leder er død. Dette er en ideologisk støtte til Khamanei (sic). Han er som en far for oss, sier Nozori.

– Vi er her for å sørge og vise støtte til prestestyret.

Ali Nozori (med grønt asabah-pannebånd) har møtt opp i Trondheim sentrum sammen med andre demonstranter for vise sin øverste sjiamuslimske leder, ayatolla Khamenei, en siste ære. (Foto: Bente Haarstad)

– Politiet gjentok også hva islamistene sa, at jeg ikke kunne ta bilder rett oppe i ansiktet til folk. Hvilket jeg ikke gjorde, sier Haarstad.

Professor ved NTNU og medlem av Palestinakomiteen i Trondheim, Bassam Hussein, prøver gjentatte ganger å forhindre at journalist Bente Haarstads samtale med to politibetjenter filmes. Han truer også med å saksøke dem som filmer. (Foto: Stillbilde fra video/Veslemøy Lian.)

NJ: – Ikke vanlig

NJ-leder Dag Idar Tryggestad understreker at han ikke er kjent med detaljene og de konkrete omstendighetene i denne saken.

– Norske journalister opplever heldigvis sjelden det du beskriver. Politiet må selv svare om sine vurderinger under denne demonstrasjonen.  Vi har registrert en uakseptabel aggresjon mot mediene i forbindelse med noen demonstrasjoner de senere årene. Men dette er heldigvis ikke vanlig når journalister opptrer profesjonelt, sier Tryggestad til Document.

– Jeg har hatt pressekort i flere tiår og har aldri fått klager på min opptreden, er Haarstads kommentar.

– Er du helt sikker på hva som har skjedd?

Operasjonsleder Svein Erik Wagnild i Trøndelag politidistrikt vil ikke uttale seg, så snart han hører hvorfor Document ringer.

Operasjonsleder i Trøndelag politidistrikt, Svein Erik Wagnild. (Foto: Privat)

Først problematiserer han at sentralbordet har satt Document over til feil nummer, til tross for at sentralborddamen akkurat har konferert med ham om henvendelsen.

– Jeg er veldig vant med at når media ringer til meg så ringer de på et spesialnummer de har fått utdelt, så det blir vanskelig for meg å forholde meg til noen som sier de er fra media når ikke nummeret på skjermen min viser det.

Han spør likevel hva det gjelder og får beskrevet hendelsen og videomaterialet Document har sett.

– Hvorfor lot ikke politiet journalisten gjøre jobben sin?

– Ja … men du, Hansson, er du helt sikker på hva som har skjedd her, da?

– Jeg har sett opptakene og det var altså demonstrantene som gikk mot journalisten og prøvde å forhindre henne i å ta bilder på offentlig sted. Det kan man jo forstå når de demonstrerer for en så dårlig sak som Iran, men burde ikke …

– Men nå må vi skille mellom … nå må jeg avbryte litt. Jeg er ikke interessert i å være med på å snakke type syn i saken, jeg sitter her som operasjonsleder og hvis du skal spørre meg om ting så skal vi holde oss til saklig … saklig hva som faktisk skjedde. Jeg er ikke interessert i å snakke … det ene eller det andre … politikk.

– Neida, jeg skal ikke legge ord i munnen din, nå kom jeg med min fremstilling slik at du vet hvilke opplysninger jeg har fått og som stemmer overens med de videoene jeg har sett og lydopptakene vi har og bilder av de to politibetjentene. Så da vil jeg høre om trondheimspolitiet har noen kommentarer til den fremgangsmåten der journalisten blir …

– Nei, jeg har ikke noen kommentarer til det akkurat nå på den forespørselen her og så har jeg ikke noen kommentar i det hele tatt. Er det noen som ikke er fornøyd med den jobben som politiet gjør så er de veldig velkommen til å skrive en klage inn til politiet på det.

– Er det Spesialenheten eller Politidirektoratet som er riktig instans?

– Da kan du klage til Politimesteren i Trøndelag.

– På generelt grunnlag, bør politiet i Trondheim la pressen gjøre jobben sin, det kan du svare på helt generelt.

– Når det kommer sånn, Hansson, og når du ringer på den måten du gjør, politiet gjør den jobben vi skal gjøre, og nå vet jeg ikke om Hansson har fått … på en måte alle fakta i saken her. Jeg skal selv snakke med patruljemannskap for å høre hva som har skjedd her. Så derav sier jeg at du kan gjerne ta kontakt på dagtid i morgen.

Politiet opplyser på sine egne nettsider at klager på politiet i bortvisningssaker skal rettes til Spesialenheten for politisaker.

Fakta om bortvisning fra offentlig plass

Politiet kan bortvise deg dersom det er:

Fare for ordensforstyrrelse
Fare for lovbrudd
Fare for andres eller din egen sikkerhet
Du hindrer politiets arbeid
Du ikke retter deg etter pålegg gitt med hjemmel i lov

Det holder at politiet mener det er nødvendig og forholdsmessig. Tiltaket må ikke være mer inngripende enn situasjonen krever (forholdsmessighetsprinsippet).

Bortvisning skjer vanligvis med hjemmel i Politilovens §7. Når politiet gir et pålegg om å forlate et område, gjelder også reglene i Forvaltningsloven. Alle pålegg skal kunne begrunnes av politiet på stedet. Politiet trenger ikke holde en juridisk forelesning på stedet, men de skal gi en reell og forståelig grunn.

Kilde: Politi.no

Les også: