Hyller du 7. oktober? Greit. Bekymrer du deg for sharia? Rasist!

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), som ligger i Trondheim, regnes som den nest viktigste høyere utdanningsinstitusjonen i Norge, kun overgått av selveste Universitetet i Oslo. Det bør derfor ikke overraske at det, akkurat som de universitetene som angivelig er Amerikas aller beste, har et høyt nivå av toleranse – eller kanskje det riktige ordet er beundring – for ytringer som viser sympati med islamsk terrorisme. Et av de mest anerkjente medlemmene av fakultetet, hvis priser og andre former for anerkjennelse skal tas alvorlig, er Bassam Hussein, som angivelig ble født i Gaza, ble ansatt ved NTNU i 2001 og utnevnt til professor i 2023. Den 31. januar deltok Hussein i en offentlig hyllest av den avdøde Yahya Sinwar, som angivelig var hjernen bak 7. oktober-angrepene på Israel.

Da redaktørene av det alternative (dvs. ikke-venstreorienterte), norske nyhetsnettstedet Document ble kjent med Husseins deltakelse på dette arrangementet, som ble arrangert av den beryktede Palestinakomitéen i Norge, sendte de en e-post til rektor ved NTNU, Tor Grande, og spurte om han anså Husseins oppførsel som passende for en NTNU-professor. Etter å ha ventet en uke, mottok de dette svaret fra en av Grandes håndlangere:

«Ytringsfriheten er sterk i Norge, og det er kun loven som setter grensene. Spørsmålet om en ytring bryter loven, er et spørsmål for politiet eller domstolene.»

Som Bente Haarstad fra Document bemerket, syntes ikke denne brede oppfatningen av ytringsfrihet å gjelde i 2018, da et medlem av NTNUs psykologifakultet ga et intervju til et annet, alternativt norsk nettsted, Resett, og ble anklaget, uten bevis, for å ha skrevet en rasistisk kommentar på Facebook. «NTNU prøvde å sparke Eikrem to ganger», husket Haarstad; forsøket endte med et forlik. Men en professor som hyldet hjernen bak 7. oktober? Ikke noe problem. Ikke overraskende i et land der de politiske og akademiske etablissementene prøvde å bruke Anders Breiviks terrorhandlinger i 2011 til å kriminalisere all kritikk av islam.

Hussein var imidlertid ikke ferdig med å feire 7. oktober. Den 21. april, på et annet arrangement – denne gangen organisert av Sosialistisk Forum, støttet av Fritt Ord, en stiftelse som angivelig er viet til ytringsfrihet, og holdt på Litteraturhuset i Trondheim – beskrev Hussein grusomhetene 7. oktober som «det vakreste som har skjedd i vårt århundre». (En video av arrangementet kan finnes på YouTube.) Da Atle Hansson fra Document spurte ham hvordan han kunne si noe slikt, svarte han at 7. oktober var «det viktigste vendepunktet i vår historie i Palestina og i Levanten». Som Hansson påpekte i sin artikkel fra 1. mai om Husseins uttalelser, er Litteraturhuset «hovedsakelig finansiert av skattepenger», kanalisert gjennom Kulturdepartementet, Kulturrådet, Trondheim kommune og Trøndelag fylke. Hansson bemerket videre i en oppfølgingsartikkel at Husseins fagfelt ikke er Midtøsten-historie eller noe lignende; han underviser ved Institutt for maskin- og produksjonsteknikk.

Grande, den tapre rektoren ved NTNU, nektet å fordømme Husseins siste uttalelse og skrev til NRK at Hussein hadde talt som privatperson, på et arrangement som ikke var organisert av NTNU, og om et emne som ikke har noe med arbeidet hans ved NTNU å gjøre.

Så da så. Men, mens NTNU ikke er bekymret for Husseins offentlige uttalelser, er i det minste én nasjonal politiker det. Mandag [4. mai] sendte Joel Ystebø, en 24 år gammel stortingsrepresentant for Kristelig Folkeparti som representerer en valgkrets på Norges vestkyst, et skriftlig spørsmål til Sigrun Aasland, minister for høyere utdanning i den nåværende Arbeiderparti-regjeringen. Hva, spurte han, har hun å si om Hussein? Hennes svar, ifølge Stortingets nettside, «er ventet tidligst 13. mai», gitt at timeplanen for Aasland i spørretimen 6. mai, som finner sted ukentlig, allerede var full. Hos Document noterte Hansson seg at da Ystebø sendte inn spørsmålet, deltok Aasland på en middag i en moské i Oslo.

At en norsk universitetsrektor nekter å kritisere en ansatt for å applaudere slaktingen av barn, er neppe overraskende. Fiendtligheten hos Norges akademiske og kulturelle eliter mot Israel og jøder, og deres sympati for islamske terrorister, er en gammel historie. For tjue år siden publiserte Jostein Gaarder, forfatteren av den kjente romanen «Sofies verden», en kronikk med tittelen «Guds utvalgte folk», et uttrykk for rent jødehat som ble rost av mange av Norges høye og mektige. Gjennom årene er den etterfulgt av utallige like motbydelige antisemittiske utbrudd fra prominente nordmenn. I august 2024, som svar på Norges anerkjennelse av en Hamas-ledet palestinsk stat, utviste Israel åtte norske diplomater; bare for  noen dager siden ba Israels ambassadør til Norge Senter for studier av Holocaust og religiøse minoriteter (HL-Senteret) om å avlyse en kommende forelesning som trekker moralsk likhet mellom Holocaust og den såkalte Nakba (fjerningen av arabere i 1948 fra den nyopprettede staten Israel). Det er ikke første gang det skattefinansierte senteret, som ble grunnlagt for å holde minnet om Holocaust levende, har gjort det klart at det er mer interessert i å demonisere Israel enn i å hedre minnet om de seks millionene.

Det er heller ikke overraskende at det var Document, et nettsted som i stor grad driver ærlig rapportering om islam, som brakte nyheten om Husseins uttalelser på Litteraturhuset. NRK, den statlige TV- og radiokringkastingen; VG, Norges største avis; og Aftenposten, den tradisjonsrike riksavisen, kom ikke med reportasje om Hussein-saken før 4. eller 5. mai, og syntes bare å dekke den fordi Jerusalem Post 3. mai publiserte en beretning om Husseins uttalelser som ble mye lest i USA.

Mens Norges medstrømspresse ignorerte Bassam Hussein, hvem var de opptatt av? Svar: Hårek Hansen, en rådgiver for Fremskrittspartiet (FrP). Da han drakk på en bar i Oslo sentrum sammen med FrP-kolleger i begynnelsen av måneden, omtalte Hansen pakistanere som «minusvarianter», sa at etniske nordmenn burde få flere barn og at ikke-etniske nordmenn burde få færre, og beklaget at Vest-Europa «uansett går til helvete». Hansen innrømmet senere at han var beruset. Grunnen til at denne bar-samtalen ble nyheter, var at to journalister fra TV 2 var til stede. TV 2 nølte ikke med å publisere saken, som inkluderte et lydopptak av Hansens kommentarer, og de andre store mediene grep raskt historien og behandlet den som om det var den største nyheten på mange år. Vinklingen overalt var at Hansens berusede kommentarer avslørte at FrP har et dyptgående rasismeproblem. (Denne tilsmussingen av FrP, fordi de tør å kritisere islam, er hauggammel.) Mandagen etter var temaet i NRKs Debatten-program «FrPs rasismeskandale».

Hva er styggest: en professor ved Norges nummer 2-universitet som, i en rekke forberedte bemerkninger holdt i et offentlig forum, jublet over mordet på babyer, eller en obskur partikanin som, mens han drakk seg full med kolleger, våget å antyde at hvis etnisk norske par vil bevare landet de elsker, bør de produsere flere barn enn det ene eller de to (eller ingen) de har nå, mens pakistansk-norske, som tradisjonelt får store kull, bør ha færre? Vel, hvis du er i norske medier, akademia eller kultureliten, er svaret at det siste utsagnet var langt verre. Hvilket viser at Hansen, beruset eller ikke, bare sa den smertefullt åpenbare sannheten da han sa at Vest-Europa går til helvete.

Først publisert på engelsk i FrontPage Magazine og republisert etter avtale med skribenten:

Celebrating Hamas in Norway

Kjøp Hans Rustads bok om Trump her!