I 2024 ga Norge 19 millioner bistandskroner til Den islamske republikken Iran. Det aller meste kanaliseres gjennom Flyktninghjelpen, som ledes av Jan Egeland (Ap). Den norske bistanden startet da ayatollah Khomeini ble landets øverste politiske og religiøse leder, og økte etter attentatet på forlegger William Nygaard.

Norge har vært en stabil bistandsyter til Den islamske republikken Iran i mer enn 30 år, mens nylig drepte ayatollah Ali Khamenei har vært landets politiske og religiøse overhode. Siden den tredje Brundtland-regjeringen gjenopptok bistanden i 1992, har Norge frem til og med 2024 gitt 671 millioner bistandskroner til Iran.

På den måten har Den islamske republikken kunnet frigjøre midler som de har kunnet bruke til andre formål, som å finansiere terrororganisasjoner som Hamas og Hizbollah samt kriminelle grupper som opererer i Vesten, inkludert Norge. Og ikke minst til å undertrykke egen befolkning som de har drept og torturert anslagsvis 50.000 av så langt i år.

Mye å takke Norge for. Mens Norske skattebetalere har tatt flyktningutgiftene, har ayatollah Ali Khamenei kunnet finansiere Hamas, Hizbollah og kriminelle nettverk. Foto: Office of the Iranian Supreme Leader via AP

Bistandsarkitekt Jan Egeland

Det meste av den norske bistanden har gått via Flyktninghjelpen, som er Norges største NGO – dvs. ikke-statlige organisasjon som likevel mottar det meste av midlene fra staten. Flyktninghjelpen har vært ledet av Jan Egeland (Ap) siden 2013.

Egeland var statssekretær i perioden 1992–1997 under utenriksministrene Thorvald Stoltenberg, Johan Jørgen Holst og Bjørn Tore Godal, da bistanden til den Islamske republikken Iran gikk fra null til over 15 millioner kroner årlig.

Formålet med bistanden har vært å bistå Den islamske statens hjelp til sjiamuslimske flyktninger fra Afghanistan, som hazaraene. Siden kommunistkuppet i 1978, og senere Talibans regime i Afghanistan, har Iran åpnet sine grenser for denne minoriteten, på grunn av geografisk nærhet, felles språk (dari/persisk), kulturelle bånd og religiøse tilknytninger.

Ergo har Den islamske republikken Iran praktisert en flyktningpolitikk som er stikk i strid med den der Norge har tatt imot hundretusenvis av fjernkulturelle flyktninger som verken har språklige, kulturelle eller religiøse fellestrekk med den norske befolkningen. Dette har norske skattebetalere hjulpet regimet i Teheran med, gjennom Flyktninghjelpen, under ledelse av arkitekten for hjelpen: Jan Egeland.

Rir ikke samme dag som de saler

Tallene vi baserer oss på, er hentet fra Bistand i Tall, på Norads hjemmeside. Der vises tallene til og med 2024.

Bistanden til Iran ble tatt opp igjen under Brundtland-III i 1992. Kilde: Norad

Document.no har henvendt seg til Norad med spørsmål om hvor mye som ble gitt i bistand til Iran i 2025 og hva det budsjetteres med i 2026. Som vanlig ble vi bedt om å sende spørsmålet på e-post, noe vi har gjort. Det er standard prosedyre at selv de enkleste spørsmål må sendes på e-post.

Siden norske departementer og direktorater ikke kan besvare selv helt ukompliserte spørsmål på direkten, og ei heller rir samme dag som de saler, får vi opplyse om svaret i en eventuell oppfølgersak.

Historien om norsk bistand til islamistene

Til sammen har Norge gitt bortimot 700 millioner kroner i bistand til Den islamske republikken Iran, hovedsakelig siden 1992. Noen mindre beløp ble gitt i perioden 1964–1975. Deretter var det null i årene 1976 til 1979.

Men etter at ayatollah Khomeini hadde tatt makten og Gro Harlem Brundtland (Ap) ble statsminister i Norge, ble bistanden til Iran gjenopptatt. Da Kåre Willoch (H) ble statsminister i 1981, fikk han slutt på dette. Mens Brundtland klarte å sende av gårde en halv million kroner i 1980–81, fikk Willoch satt en stopper for bistanden, slik at det totale beløpet for perioden 1982–1986 ble kun 24.000 kr.

Men da Gro Harlem Brundtland overtok statsministerembetet igjen i 1986, etter Willochs kabinettspørsmål om å øke bensinavgiften for å kompensere for bortfall av statlige oljeinntekter i kjølvannet av oljeprisfallet, gjennomførte Brundtland likevel det Willoch hadde krevd. Noe av pengene ble brukt til å gjenoppta bistanden til islamistene. Trolig var hun inspirert av sitt store forbilde, den svenske statsministeren Olof Palme, som var en varm tilhenger av regimet til ayatollah Khomeini.

I årene 1987–1990 forpliktet Brundtland II-regjeringen seg til å gi mer enn fem millioner kroner i bistand til Iran, før statsminister Jan P. Syse (H) igjen fikk satt en stopper for denne pengestrømmen. I 1991 var bistanden til Iran lik null.

Men det varte ikke lenge. Da Syse-regjeringen sprakk på EØS-forhandlingene, ble Gro Harlem Brundtland statsminister for tredje gang. I 1992 kjørte hun i gang igjen, med bistand til Den islamske republikken som aldri før.

I 1993 ble forlegger William Nygård, som hadde gitt ut boken «Sataniske Vers» av Salman Rushdie, utsatt for et attentat som han så vidt overlevde. Sporene pekte mot Den islamske republikken Iran, der ayatollah Khomeini hadde utstedt en fatwa – en dødsdom mot forfatteren og alle som bidro til å gi ut boken, dvs. også William Nygaard. Dette hadde ingen betydning for Brundtland-regjeringen. For året etter satte Norge ny rekord i bistand til Iran, med mer enn fem millioner kroner. Deretter har det økt. I perioden 1992 til 2024 har Den islamske republikken Iran mottatt 671 millioner bistandskroner fra Norge.

Kjøp bøker fra Document Forlag her!