151562_small.jpg

En av tegningene som har provosert muslimer i Danmark, tegnet av Kurt Westergaard. Det pågår åpenbart en kulturkrig i Danmark, og danskene tør i langt større grad si rett ut hva de mener enn tilfellet er i Norge og Sverige. Konflikten går på tvers av høyre/venstre-aksen. Flere på venstresiden slår ring om ytringsfriheten. Radikale Venstre er splittet. Kandidat til byrådet i Århus for Radikale, stud. jur. Rabih Azad-Ahmad, ber alle partier fordømme avisen. Det får lederen av partiet til å synge ut:

»Vi lever mig bekendt i 2005 og ikke 750. Derfor må alle her i landet finde sig i at kunne blive forhånet eller modsagt. Vi hylder et frisind og en ytringsfrihed, som er ganske udstrakt, og derfor ville jeg under ingen omstændigheder følge sådan en opfordring,« siger Søren Bald.
Han oplyser, at det er op til den lokale vælgerforening i Århus at vurdere, om Rabih Azad-Ahmad fortsat er egnet som byrådskandidat.

Jyllands-Postens ingress går rett på sak:

Endnu en gang skaber en radikal politiker med muslimsk baggrund uro om partiets politik.

Den danske debatten ser ut til å ligge milevis foran Norge. Det er lett å antisipere hva som ville vært gjennomgangsmelodien i vår andedam: Hvorfor skal man provosere unødig? Skal ikke ytringsfriheten brukes til noe mer alvorlig?

Samme dag som Harald Eia får på pukkelen for sin satire over eks-miljøvernminister Hareide.

Bakgrunnen er danske komikere som har innrømmet at de ikke tør å spøke med Profeten for åpen scene. Og oversettere av en islam-kritisk bok, som ikke tør å stå frem.

I Norge er det Shabana Rehman som har fått merke truslene på kroppen. Reaksjonen var nettopp den relativiserende som vi også ser i Danmark. Men det var få av disse stemmene som intuitivt forsto at man måtte forsvare Shabanas rumpe.

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.