Kommentar

Nyheten om hvert terrorangrep treffer oss uforberedt. For noen sekunder er vi brakt ut av balanse. Vi kan aldri venne oss til dette. Den frykten folk instinktivt kjenner, er overlevelsesinstinktet som vekkes til live.

Det er det angrepene handler om. De truer våre liv.

For flere tusen mennesker i Sharm el-Sheikh ble tilværelsen med ett forvandlet til et inferno: turister, egyptiske arbeidere, kelnere. Bombene gjør ingen forskjell. Det må også være meningen: folk skal kjenne seg truffet av en overmenneskelig, brutal vold. Miste troen på normalitet og trygghet.

Det er metoden som er innholdet. Den senere tid har bomber blitt rettet mot vanlige mennesker i London, men også i Tyrkia.

For politiet er det av betydning hvem som utfører hva. Men for publikum er det mindre interessant. For dem er det nettopp den blinde volden mot intetanende, uskyldige mennesker som er det eneste som betyr noe.

Men ikke for NRKs korrespondenter. De gamle gubbene Lars Sigurd Sunnanå og Odd Karsten Tveit er mest av alt opptatt av å forklare i betydningen bortforklare. Tveit overgikk seg selv idag morges, sa han med en gang kunne slå fast at dette handlet om de sosiale forholdene i Egypt. Det er utrolig at disse mennene har årelang erfaring fra regionen der terroren og selvmordsbombene oppsto!

Bombene i Taba i oktober, der 34 mennesker ble drept, skyldtes palestinske grupper slo Tveit fast. Dette er høyst misvisende. Egyptiske myndigheter har lagt skylden på en palestiner de sier ledet en uavhengig gruppe, men dette virker høyst spekulativt. Det virker heller som om myndighetene skjuler noe.

Tveit sa myndighetene reagerte med massearrestasjoner, og antydet at behandlingen de får produserer nye terrorister. Problemet er de sosiale forholdene i Egypt, alle de fattige, sa Tveit. Det virket kynisk og som om Tveit fremfor alt ønsket å avvise at angrepene har noe med den internasjonale terroren å gjøre. Det skyldtes bare «lokale forhold».