Kommentar

dahab.scene.jpg

Det kunne vært fra Bagdad, men er fra Dahab på Sinai-halvøya. Menneskeblod snakker sitt eget språk. De spesielle mørke fargene av koagulert blod og klebrigheten forteller oss at dette kommer fra et menneske. De tomme sandalene illustrerer at det var fra et enkelt individ. Slik er terroren. Om det var en egyptisk ansatt, turist eller en utlending er umulig å vite, og likegyldig. De som planlegger og utfører slike handlinger har ikke den forestillingsevnen som gjør det umulig å gjennomføre noe slikt.

Førsteamanuensis ved Orientalsk institutt ved Universitetet i Oslo, Bjørn Olav Utvik, var innkalt som ekspert i NRKs morgensending. Det er vanskelig å si noe, for opplysningene er sparsomme. Men det hindret ikke Utvik i å lansere teorien om at aksjonen skyldes situasjonen i Palestina. Det er nedslående at en norsk akademiker med en gang er ute og indirekte legger skylden på Israel og Vesten fordi de vil at Hamas må velge mellom ansvar og væpnet kamp.

Det er blitt en refleks hos LO-folk, SV’ere, forskere og journalister å trekke frem det palestinske offeret som er så desperat at det griper til vold. Utenriksminister Jonas Gahr Støre skal ha ros fordi han utvetydig tar avstand fra denne rettferdiggjøring av vold. Det gjorde han i et foredrag i Fredssenteret igår, gjengitt som en kronikk i Dagbladet.

Det er påfallende at flere norske forståsegpåere legger seg på standpunkt som er mer radikale enn president Mahmoud Abbas.

Kan vi vite noe om hvem som sto bak Dahab? Egyptiske myndigheter forsøkte å knytte den første bomben i Taba i oktober 2004 til palestinere. Men har måttet forlate den teorien. Etter de synkroniserte angrepene mot Sharm el-Sheik i juli 2005, der 88 ble drept, sto det klarere at det var mer jihadist-orienterte grupper som sto bak.

Den ekstreme jihadismen har nådd enkeltungdommer på Sinai-halvøya. De henter inspirasjon fra Al Qaida, men er ikke nødvendigvis styrt utenfra. Det er den nye realiteten: lokale grupper konstituerer seg i løpet av kort tid. Det var tilfellet i Madrid, og med Hofstad-gruppen i Nederland. Det gjør gruppene svært vanskelig å etterforske, og avsløre.

Derfor står massemedier og opinion som levende spørsmål når terror inntreffer. Man aner ikke hvem som har gjort det, og har ikke noe å henge forståelsen på. Fagfolk burde holde seg for gode til å servere billige løsninger.

Les også

-
-
-
-
-