Røde plass: tysk tv sender live fra Moskva. Bush, Putin, Schröder, Berlusconi og hele den internasjonale eliten til fots over Den røde plass. Imponerende dekning. Korrespondenter i Moskva, St. Petersburg, Berlin. Guido Knopp har med seg Wolfgang Leonhard og Nikolai Portugalow i studio. En gallup viser at 50 prosent av alle russere anser Stalin for å være den største statsleder gjennom tidende. Under perestrojka kunne man snakke åpent om Molotov-Ribbentrop-pakten. Nå har man trukket tilbake lærebøkene som omtaler disse mørke flekkene.

Aftenpostens Halvor Tjønn hadde igår en kommentar om Putins reise til Israel, og hans besøk ved Den hellige gravs kirke. Putins «omvendelse» som kristen ble nøytralt referert, inderliggjort. Få spørsmål om hva slags kristendom dette dreier seg om. Serberne hadde ingen problemer med å la den ortodokse kirke velsigne etnisk rensing.

Det er ikke noe historisk enestående at religion inngår i en nasjonalistisk, autoritær ethos. Den alderstegne Portugalow sa det: Dagens Russland minner om Weimar-republikken; sverming for Stalin (i en TV-serie om Stalin preget av kitsch og sentimentalitet nevnes ikke utrenskningene med ett ord), korrupsjon som system, og fremfor alt følelsen av nasjonal ydmykelse som også Russland føler. Hvem retter denne følelsen seg mot? Ikke mot Tyskland. -Ingen vestlig leder har gjort så mye for Russland som Schröder, sier Russlands-ekspert Alexander Rahr. Tyskland er populær blant russerne. Da Condoleezza Rice var i Moskva, hadde radiostasjonen Moskva Ekho en leseravstemning: 50 prosent av flere tusen innringere sa de anså USA for å være fiende.

På tysk tv nevnes forsvarsminister Ivanow som en Putin-klone som kan bli kandidat ved valget i 2008. Den samme Invanow som kommenterte striden om Baltikum med å si at hvordan kan man okkupere noe som tilhører en?

Tyskerne imponerer med sin anstrengelse for å forstå, trenge inn i, avdekke sannheten, uansett hvor ubehagelig for dem selv. Når de står på Den røde plass er det for å minnes deres eget nederlag, eller skal vi si befrielse? Det er ikke umiddelbart lett å foreta den bevegelsen. Det er en langvarig prosess, å disossiere seg med Nazi-Tyskland, å frigjøre seg fra følelsen av at det var «oss». Følelsen av tragedie kan man ikke bli kvitt.

Imorgen skal det nye Holocaust-monumentet i Berlin innvies. Det er enestående at en nasjon plasserer et minnesmerke over sine forbrytelser midt i hjertet av hovedstaden.

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.