Kommentar

Bush-administrasjonen forbeholder seg retten til å kunne anvende press mot fanger, grensende til tortur.

Human Rights Watch sier i sin årsrapport at få ting har skadd arbeidet for menneskerettigheter mer det siste år enn USAs utflytende grenser overfor bruk av tortur.

Abu Ghraib ser ikke ut til å ha avskrekket Bush-administrasjonen. Utad sier man at man er mot tortur. Men handlingene forteller noe annet.

Den kommende justisminister Alberto R Gonzales forsikret i sin høring at han var mot tortur. (Det var han som i egenskap av legal counsel for presidenten skrev at presidenten sto over Geneve-konvensjonene.)

I august 2002 forfattet justisdepartementet den mest famøse betenkningen: om at fysisk press var tillatt så lenge fangen ikke døde, eller fikk alvorlig organsvikt.

I en helt fersk betenkning i desember ført i pennen av visejustisminister James Comey blir tortur uttrykkelig avvist, og definisjonen av tortur er også mye strengere.

Men i en fotnote tas reserverasjoner.

But a cryptic footnote to the new document about the «treatment of detainees» referred to what the officials said were other still-classified opinions. The footnote meant, the officials said, that coercive techniques approved by the Justice Department under the looser interpretation of the torture statutes were still lawful even under the new, more restrictive interpretation.

Current and former government officials said specific interrogation methods were addressed in a series of still-secret documents, including an August 2002 one by the Justice Department that authorized the C.I.A.’s use of some 20 interrogation practices. The legal opinion was sent to the C.I.A. via the National Security Council at the White House.

Among the procedures approved by the document was waterboarding, in which a subject is made to believe he might be drowned.

White House Fought New Curbs on Interrogations, Officials Say

Den uavhengige 911-kommisjonen gikk inn for at USA vedtar regler som beskytter mistenkte terrorister mot overgrep. Senatet vedtok i fjor med 96 mot 2 stemmer et forbud mot tortur. Men Det hvite hus grep inn, og fikk tatt ut denne passusen før loven gikk til Representantens hus.

The Senate had approved the new restrictions, by a 96-to-2 vote, as part of the intelligence reform legislation. They would have explicitly extended to intelligence officers a prohibition against torture or inhumane treatment, and would have required the C.I.A. as well as the Pentagon to report to Congress about the methods they were using.

Hvem sto som avsender av brevet fra Det hvite hus? Sikkerhetsrådgiver Condoleezza Rice. Den samme Rice som på spørsmål om hennes syn på bruk av tortur i Senats-høringen igår, svarte at det var justisdepartementets bord.

Det hvis hus fikk til møter med en tverrpolitisk firemannskomite, og passusen om tortur ble strøket.

Nøyaktig det samme skjedde med en lov om militæret. Da grep Rumsfeld inn, og teksten ble endret.

Earlier, in objecting to a similar measure in a Senate version of the military authorization bill, the Defense Department sent a letter to Congress saying that the department «strongly urges the Senate against passing new legislation concerning detention and interrogation in the war on terrorism» because it is unnecessary.

The Senate restrictions had not been in House versions of the military or intelligence bills.

Militære og etterretningstjenster har tøyd grensene i nødstilfeller. Det spesielle med Bush-administrasjonen er at den ser ut til å ville ha juridisk dekning for hardhendte metoder. I lys av Abu Ghraib er dette ytterste betenkelig.

Some Democratic Congressional officials said they believed that the Bush administration was trying to 2_kommentartain some legal latitude for the C.I.A. to use interrogation practices more extreme than those permitted by the military.

Martin Lederman, a former Justice Department lawyer who left the department in 2002, said in an interview on Wednesday that he believed that the administration had «always wanted to leave a loophole where the C.I.A. could engage in actions just up to the line of torture.»

Tortur ødelegger soldatenes moral, både individuelt og som gruppe. Det ødelegger dem både som soldater og mennesker. Det øker faren for at soldatene selv vil bli torturert hvis de tas til fange. Det er et potent propagandavåpen i fiendens hender. Skaden Abu Ghraib-bildene har påført USAs renommé i den arabiske verden spesielt, og internasjonal opinion generelt, lar seg ikke måle. Men den er stor.

I tillegg kommer USA på kollisjonskurs med sin egen politikk. For ett år siden holdt Bush sin store tale om å demokratisere Midtøsten. Han sa eksplisitt at det hadde vært en stor feil av USA å følge en kynisk realpolitikk hvor man så bort fra intern undertrykkelse.

Samtidig sender USA terrormistenkte til blant annet Egypt for å unngå de legale hemninger mot tortur. Washington Post tok tak i disse motsetningene på lederplass igår:

It has been more than a year since Mr. Bush, in his speech to the National Endowment for Democracy, acknowledged that the United States had been wrong for «excusing and accommodating» Arab dictators in exchange for their cooperation with American foreign policy. Mr. Mubarak has been foremost among those rulers, receiving more than $50 billion in U.S. aid over the years even as he ruthlessly suppressed Egyptian civil society and democratic movements and encouraged anti-Israeli and anti-American incitement in his state-controlled media. «Egypt,» Mr. Bush said in that speech, «now should show the way toward democracy in the Middle East.»

Mr. Mubarak has done the opposite: He has emerged as the most outspoken and uncompromising opponent of Mr. Bush’s call for Arab liberalization.

Samtidig vet Mubarak å gjøre det som blidgjør amerikanerne: han samarbeider i kampen mot terror, støtter sunnienes deltakelse i Irak-valget, og støtter Sharons Gaza-plan.

Egypt also apparently continues its clandestine cooperation on terrorism with the Central Intelligence Agency — cooperation that reportedly involves the «rendition» of CIA detainees to Egypt so as to circumvent U.S. anti-torture laws.

Amerikanerne godtar dobbeltspillet. Det er tilbake til den sammme skitne realpolitikken, som har desillusjonert så mange. Akkurat nå de som tar snakket om demokrati i Midtøsten på alvor.

Hoping that Mr. Bush is serious, Egyptian opposition movements have formed a coalition to call for fundamental reforms: the lifting of emergency laws that restrict political activity, a multi-candidate election for president and constitutional changes to limit the next president’s power. Three brave dissidents have announced their own candidacies for president. Last month an unprecedented anti-Mubarak demonstration took place in Cairo. Protesters silently held up signs saying «Enough.» Does Mr. Bush not agree?