En gruppe amerikanske regjeringsadvokater utarbeidet i mars 2003 et memorandum for forsvarsminister Donald H. Rumsfeld som åpner for tortur.

Den 56 sider lange rapporten er bare én i en lang rekke fra administrasjonens side som alle peker i samme retning: hvordan USA ikke er bundet av Genève-konvensjonene. Det skal godt gjøres ikke å se en sammenheng mellom disse legale betenkningene og Abu Ghraib.

Det gjør selvfølgelig torturen mye mer alvorlig. Langt fra å være hva man på tysk kaller et «Betriebsunfall», et ulykkestilfelle, står Abu Ghraib frem som et logisk resultat av en villet politikk.

Bush ville føre en effektiv krig mot terror, men har kommet i skade for å tråkke over noen viktige grenser. Viktigere enn bildene fra Abu Ghraib er hva som produserte dem: advokater som brukte sin dyktighet til å finne juridiske smutthull, akkurat som corporate lawyers gjør for å finne hull i skatteloven.

Advokatene bak mars 2003-memoet fant ut at presidenten som øverstkommanderende har rett til å suspendere forbudet mot tortur, og at underordnede som følger ordre er unntatt fra straffeforfølgelse, hvis det ikke var et åpenbart brudd på torturkonvensjonen.

Memoet er bare ett i en lang rekke, skriver NYTimes.

The March memorandum, which was first reported by The Wall Street Journal on Monday, is the latest internal legal study to be disclosed that shows that after the Sept. 11 terrorist attacks the administration’s lawyers were set to work to find legal arguments to avoid restrictions imposed by international and American law.

Det betenkelige med administrasjonens politikk er at den har iverksatt en slik linje i all hemmelighet. Hvis administrasjonen mente den trengte å tøye grensene, burde den lagt saken frem for Kongressen. Et tema av en slik betydning kan bare vedtas av den lovgivende forsamling. Supermaktstatus gir et særskilt ansvar. I stedet har Bush-administrasjonen «covered their asses» med juridiske betenkninger.

A Jan. 22, 2002, memorandum from the Justice Department that provided arguments to keep American officials from being charged with war crimes for the way prisoners were detained and interrogated was used extensively as a basis for the March memorandum on avoiding proscriptions against torture.

The previously disclosed Justice Department memorandum concluded that administration officials were justified in asserting that the Geneva Conventions did not apply to detainees from the Afghanistan war.

Dette følges opp i et nytt memo fra februar 2002 hvor advokater fra flere instanser er enig om at Genève-konvensjonene ikke gjelder fanger i Afghanistan. Med noen viktige unntak: advokater fra State Department og Joint Chiefs of Staff reserverer seg. Et annet bevis på at man skjønte hvor følsomt dette var: Advokater fra CIA ville forsikre seg om at det var helt klart at deres menn i felten er unntatt fra Genève-konvensjonene, selv om administrasjonen utad erklærte at den ville følge dens ånd.

Det var advokater fra visepresidentens kontor, justis, forsvar og Det hvite hus som mente presidenten kunne sette torturforbudet delvis ut av kraft. Advokaten fra State Department sa det var en farlig linje, for det kunne gå ut over amerikanske krigsfanger.

Advokatene bruker noen finurlige forklaringer for å bortdefinere at det anvendes tortur: Hvis det ikke er avhørsoffiserens mening å påføre stor smerte, er det ikke definert som tortur!

«Instead, a defendant is guilty of torture only if he acts with the express purpose of inflicting severe pain or suffering on a person within his control.»

Likeledes: Hvis det ikke var meningen å påføre stor smerte, underforstått; og det likevel skjer, så gjelder ikke det som tortur.

» The report also advised that if an interrogator «has a good faith belief his actions will not result in prolonged mental harm, he lacks the mental state necessary for his actions to constitute torture.»

Hvis avhørslederen mente at tortur kunne avverge en større skade, var det også berettiget.

The report also said that interrogators could justify breaching laws or treaties by invoking the doctrine of necessity. An interrogator using techniques that cause harm might be immune from liability if he «believed at the moment that his act is necessary and designed to avoid greater harm.»

Flere advokater i det amerikanske forsvaret ble så bekymret over denne politikken at de tok kontakt med menneskerettighetsorganisasjoner:

Scott Horton, the former head of the human rights committee of the Association of the Bar of the City of New York, said Monday that he believed that the March memorandum on avoiding responsibility for torture was what caused a delegation of military lawyers to visit him and complain privately about the administration’s confidential legal arguments. That visit, he said, resulted in the association undertaking a study and issuing of a report criticizing the administration. He added that the lawyers who drafted the torture memo in March could face professional sanctions.

Om noe, så viser avsløringene at det finnes sterke hemninger både innenfor og utenfor systemet mot tortur og andre brudd på internasjonal lov og rett. Men den politiske skaden Bush-administrasjonen har påført seg selv, er større enn den motstanderne har lykkes med. I stedet for å styrke kampen mot terror har de svekket den.

Jamie Fellner, the director of United States programs for Human Rights Watch, said Monday, «We believe that this memo shows that at the highest levels of the Pentagon there was an interest in using torture as well as a desire to evade the criminal consequences of doing so.»

Lawyers Decided Bans on Torture Didn’t Bind Bush
By NEIL A. LEWIS and ERIC SCHMITT

Published: June 8, 2004