Kommentar

Kommunevalget i Oslo er historisk: Det markerer innvandrernes inntog i kommunepolitikken. Det lyser samtidig en del varsellamper.

Det var et par episoder før og under valget som antydet en annen holdning til spillereglene: En tidligere studentpolitiker delte ut forhåndskryssede valglister for sin plass på Aps liste. Partiet tok avstand fra praksisen. Under valget oppdaget valgfunksjonærer at det lå forhåndskryssede lister i avlukkene.

Innvandrerene fikk 12 av 59 plasser i bystyret. Innvandrerne har for første gang oppdaget at de kan skaffe seg makt ved å mobilisere ved valg. Men valgmetodene i land som Pakistan har en del skyggesider, for å si det mildt. Politikken er en arena for hestehandel og innflytelse.

At denne kulturen nå melder seg i Oslo, fikk vi bekreftet i VGs oppslag lørdag. Høyres Samira Munir (40) er blitt forsøkt presset til å melde overgang til venstresiden. Flertallet henger på ett mandat.

Det er pakistanske forretningsfolk som ønsker å overtale nyinnvalgte representanter på høyresiden til å skifte side. De håper å kunne innkassere goodwill til senere bruk, ved sin innsats. Dette er vanlig praksis i Pakistan, der det kalles «floor crossing».

Munir er en modig kvinne. Hun avviser dette som fullstendig uakseptabelt.

Kampen om innvandrernes politiske/samfunnsmessige sjel vil være en av de viktigste arenaer for demokratisk kamp de nærmeste år. Mens hvite nordmenn sitter hjemme i protest, er innvandrerene på full marsj inn i politikken. Det er bare å hilse velkommen, men måten det skjer på er avgjørende. Hvis korrupt praksis får fotfeste vil det undergrave demokratiet fra den andre kanten. Representanter som Munir må støttes og berømmes.