Nytt

Høyrepolitiker og bystyremedlem i Oslo, avdøde Samira Munir, fikk hjelp av daværende kommunalminister og partifelle Erna Solberg til å skaffe visum til en svoger fra Pakistan på falskt grunnlag. Jusprofessor Hans Petter Graver kaller Solbergs inngripen til fordel for partifellen uakseptabel.

Den 22. juli 2005 dukka Samira Munir, Høgre-politikar og bystyremedlem i Oslo, opp i den norske ambassaden i Islamabad i Pakistan. Munir hadde kome dit saman med ein svoger, broren til ektemannen hennar. Denne sommaren hadde Munir vore saman med ektemannen sin i heimtraktene i Pakistan.

Munir er i Noreg kjend for å ha kome med sterk kritikk av islamistar. No meinte ho at islamistar i Pakistan ynskte å drepa henne for utsegnene ho hadde kome med i Noreg. Dette hadde ho fortalt mannen sin. Han hadde vorte sint, teke frå henne pengar og pass og låst henne inne, hevda Munir. Ho sa ho frykta mannen hennar ville drepa henne. Andre medlemer av familien hadde sagt at han kom til å gjera det.

I følge Munir kom svogeren hennes til unnsetning, og var følgelig i livsfare da hennes mann – svogerens bror – og den øvrige familien ville drepe ham. Ambassaden i Islamabad utstedte et hurtigpass til Munir og sendte henne tilbake til Oslo, mens svogeren søkte om visum til Norge på grunn av drapstruslene fra sin familie. Ambassadepersonellet undersøkte derfor saken nærmere.

Både ambassaden og Utlendingspolitiet kom til at historien Munir oppga som grunnlag for svogerens søknad om politisk asyl i Norge var rent oppspinn. De konkluderte videre med at det ikke fantes noe grunnlag for å gi svogeren visum. Likevel kom det instrukser fra UDI om det motsatte.

Dag og Tid kjenner til at departementet tok kontakt med UDI om denne saka, dette trass i at lovverket seier at statsråden ikkje skal involvera seg i einskildsaker. Ei sentral kjelde i forvaltinga seier at svogeren til Samira Munir ikkje hadde fått visum til Noreg dersom Solberg ikkje hadde teke opp saka.

Erna Solberg vedgår at hun involverte seg i saken til partifellen, men hun ønsker ikke å svare på spørsmål:

– Det er rett at eg, justisministeren og ei rekkje andre involverte oss i saka i den forstand at vi bidrog til at politiet og andre organ som hadde med saka å gjera, fekk tilgang til informasjon som kunne vera relevant. Men eg gav ikkje visum til vedkomande, det hadde eg ikkje lovheimel til å gjera og det ville eg heller aldri drøyma om å gjera. Utover dette har eg ingen fleire kommentarar. Dette handlar mellom anna om teieplikta, seier Solberg.

Tidligere justisminister Odd-Einar Dørum bekrefter at han husker saken, men sier at han ikke fikk noen informasjon om gi saken til de relevante faginstansene. Han var heller ikke klar over at svogeren til Munir i det hele tatt var kommet til Norge.

Dokumentasjon viser forøvrig at medlemmer i Munirs familie i flere tilfeller har fått visum til Norge på falskt grunnlag.

Jusprofessor ved Universitetet i Oslo (UiO), Hans Petter Graver, som ledet det offentlige utvalget som gransket UDI i fjor, mener det er helt uakseptabelt at politikere gjør hverandre vennetjenester gjennom embetet de innehar.
Loven på dette området er helt klar; ministeren som er ansvarlig for utlendingspolitikken har ikke noen instruksjons- eller involveringsrett i enkeltsaker. Graver er likevel ikke overrasket over at UDI gjør som ministeren eller departementet ønsker.

– I granskingsrapporten skreiv vi at det var ein klår motsetnad mellom det som stod i lova og det som var reell praksis. Vi såg at departementet heile tida instruerte UDI og at UDI heile tida fylgde desse instruksane.

Graver meiner det er spesielt gale at innblanding i einskildsaker skjer på utlendingsfeltet.

– På eit ålment plan synest eg ikkje det er bra at statsrådar blandar seg opp i einskildsaker. På andre område enn utlendingsforvaltinga kan statsrådar rett nok skyta seg inn under at dei har den endelege avgjerdsretten og at dei dimed har ein slags rett til å blanda seg inn og henta opp einskildsaker. Men på dette området kan dei ikkje gjera det. Dei har ikkje rett til det, seier Graver.

I følge professor i statsvitenskap ved UiO, Trond Nordby, ville dette vært en sak for Stortinget om den hadde kommet opp da Solberg var statsråd.

– Solberg hadde vorte kalla inn til spørjetimen i Stortinget eller med ein gong fått ei eller anna form for kritikk. Fleire stortingsrepresentantar ville sett på Solbergs handlemåte som sterkt kritikkverdig og inkonsekvent i høve til det ho hadde sagt om dette saksfeltet tidlegare.

På bakgrunn av det som skulle ha skjedd i Pakistan tok Samira Munir ut separasjon fra sin ektemann da hun kom tilbake til Norge. Imidlertid meldte hun ham ikke til politiet for å ha holdt henne tilbake i Pakistan.

Saken har ført til sinne og frustrasjon i det norsk-pakistanske miljøet på Holmlia der de involverte bor. Mange har sett både den drapstruede svogeren, den formodede drapsmannen (Munirs ektemann) og Samira Munir sammen ved flere anledninger. Mange mener at Munir som profilert politiker har fått særbehandling på grunn av hennes nettverk i det politiske miljøet i Norge. De to brødrene har fremdeles mye kontakt, og denne informasjonen er kjent av både politiet i Oslo og UDI.

Det har ikke lyktes å få noen kommentar fra Munirs ektemann eller svoger. UDIs presseavdeling vil ikke kommentere noe som har med denne saken å gjøre.

Informasjonsleder i Human Rights Service, Hege Storhaug, har kjent til historien i lengre tid. Hun mener Samira Munirs manipulasjoner er et eksempel på det dobbeltpresset norsk-pakistanere kan bli utsatt for i forbindelse med regelverket for familigjenforening:

– For omverda gjev dei inntrykk av å vere særs integrerte, men dei lever i «Pakistan i Noreg», der dei og storfamilien hentar slekt til Noreg gjennom både tvangs- og proformaekteskap. Medverkinga kan vere ynskt eller ikkje ynskt, direkte eller indirekte.

Storhaug hevdar å ha dokumentasjon som syner at Samira Munir medverka til fleire tvangsekteskap i nær familie for å henta slekt til Noreg.

– Det syner kva for eit dobbelspel einskildpersonar vert tvinga ut i. Difor er det så viktig at politikken knytt til henteekteskap vert lagd om – skal individa her få fridom, må politikken leggjast til rette for frigjering.

Dag og Tid: Solberg gav partifelle visumhjelp

HRS v/Hege Storhaug: Samira Munir – en historie vi kan lære av