Tales from the crypt: På den ene enden av kloden sprengte Moro-frigjøringsfronten på Filippinene en bombe som drepte 13 uskyldige mennesker. Moro-fronten er muslimsk og tilknyttet Al-Qaida. I Norge har Ole Kristen Harborg et innslag i Lørdagsrevyen som sier mye om den mentale tilstanden på Marienlyst og sikkert mange andre steder. Anledningen var KZ-leiren Sachsenhausen utenfor Berlin, der forsvarsminister Kristin Krohn Devold skulle avduke en minneplate over de norske fangene. Flere veteraner var til stede. Vi fikk først et intervju med Devold i det hun kommer ut av omvisningen. Hva spør Harborg om? jo, selvfølgelig: -Hvilke følelser har du nå? Vi stiller et motspørsmål til Harborg: Hvor platt og banal går det an å bli? Hvis han skulle vært direkte og personlig ville det naturlige spørsmålet vært: -Hvilke tanker gjør du deg over det du har sett? Og i neste omgang: Hvordan skal dette formidles til kommende generasjoner, som er så vanskelig å fatte?
I stedet det sentimentaliserte føler-du spørsmålet. Jeg har aldri vært spesielt imponert av Harborg. Her bruker han intervjuobjektet som et instrument for oppnå en viss effekt. Som yrkeskollega skjemmes man nærmest over at noen kan si noe slikt til et menneske som nettopp er kommet ut av et torturkammer. Men dette var bare småtteri mot det som fulgte. Blant veteranene var Bjørn Egge, som hadde en høy offisersgrad i Forsvaret (generalmajor eller noe tilsvarende), og var president i Norges Røde Kors før Astrid Heiberg. Tema var behandling av fangene og Geneve-konvensjonen. Harborg spør om han ser noen paralleller til situasjonen idag. Det er tydelig at han mener USA og Guantanamo. Egge drar litt på det, han er usikker. Men så legger Harborg ham flere ord i munnen og de kommer fram til at: jo, det er en parallell: også nå er det en makt som er oveleg sterk, og tror den kan gjøre som den vil. Nå har Harborg fått Egge på gli, og han er ikke lenger i tvil: -Det er uhyggelig, sier Egge. Mannen står i en nazistisk konsentrasjonsleier, er tidligere fange, har vært engasjert i Røde Kors, og sier at det han ser rundt seg minner ham om USA! USAs metoder ligner på Gestapos. Egge gir senere et intervju til NTB som tyder på at sammenligningen ikke var så tilfeldig. Det er tanker han gjort seg. De veksler mellom ekstreme synspunkter og ideale fordringer, og henstillinger om å følge konvensjonene. De er uttrykk for en mentalitet, som ser USA og vestlig maktbruk som problemet, og overhodet ikke er opptatt av hva USA prøver å beskytte seg mot. Det eksisterer ikke. Det er helt typisk at han nevner Israel i samme åndedrett. Egges uttalelser er en form for politisk tungetale. Den foregir å være rasjonell og human, men er i virkeligheten autosuggesjon med masochistisk fortegn. Hypnotisøren går under vekslende navn: Milosevic, Saddam, Osama bin Laden. Når man tenker over at slike ord kan falle på en markering for norske fanger i KZ-fangenskap, forstår man at i denne verden er alt mulig.