Kommentar

Anti-USA-fronten med et menneskelig ansikt, SV, Sp, de humanitære organisasjonene, Kirken og forskningsinstisjoner som Nupi og Prio, er nå så tydelig markerte at det kan reise problemer for en eventuell koalisjon med Arbeiderpartiet.

Det er tanker som melder seg når en så Raymond Johansen, Aslaug Haga og Øystein Djupedal i fri utfoldelese under Holmgang onsdag, der tema var humanitær bistand og militær intervensjon.

Tesen fra Trollet er at Norge kompromitterer sitt eget rulleblad som fredsskaper. -Vi hadde spilt våre kort riktig, sa Haga, men nå er vi blitt haleheng til USA.

Hun fikk et direkte spørsmål om hvem som skulle ta seg av gjenreisningen av Irak: -USA som er okkupasjonsmakt, lød svaret uten nøling. Totalt uten hensyn til eventuelle konsekvenser for samarbeidet med vår fremste allierte. USA fremstår mer og mer som en motstander.

Norge skal være på de godes parti, dvs. FN.

Djupedal la alle hensyn til side når han vel var blitt varm i trøya. Han fikk det til å fremstå som at de norske soldatene og andre som deltar i gjenreisningen, tar arbeidet fra irakerne. De er jo selv i stand til å bygge veier, og kraftverk. Han snakket som en ikke har det minste greie på situasjonen i Irak.

Argumentene vekslet. I neste omgang het det at det hersker krig i Irak. Da var det om å gjøre å spille på følelser. -Ville du sendt din sønn til Irak, lød det fra Stenstrøm.

Uheldigvis for Fronten med et menneskelig ansikt var det en iraker til stede som sa folk i hjemlandet vil at de allierte (hans uttrykk) skal bli værende i ett år eller to, kanskje tre. Ellers bryter alt sammen.

Atle Sommerfelt fra Kirkens Nødhjelp var blant kritikerne av Devold og Irak-engasjementet.

Ingen av dem nevnte med ett ord at Al-Qaida og Saddam-lojale bevisst angriper hjelpeorganisasjoner for å skape kaos, og fordi de ikke gjør noen distinksjon mellom dem og militære, uansett. Anklagen om uklare grenser er en konstruksjon. Det er angriperne som ikke gjør noen distinksjon. Under Raymond Johansens argumentasjon ligger en tro på at det går an å snakke med alle. Hvis man bare sørger for å oppføre seg skikkelig. Derfor vendes aggresjonen mot USA, som ikke vet å oppføre seg. Angrepene på de humanitære skyldes at USA har skapt usikkerhet om ansvarsforhold og grenser. Norge må ikke være med på dette. Man blir forført av sin egen naivitet.

Selv Marit Nybakk fikk problemer med å svelge Frontens argumentasjon. Den ble for rå. Denne sentrum-venstre fløyen i Ap, som nok er den rådende oppfatning, inkludert Stoltenberg selv, blir betenkt over retningen. De senser at det går mot konfrontasjon. Det passer dem dårlig, vant som de er til å styre pragmatisk. Sikkerhetspolitikk seiler igjen opp som en snublesten for en mulig alliansen Ap-SV-Sp.

At Haga kan være partileder er utrolig. Hennes radikalisme gir ubehagelige assosiasjoner til Bondepartiet før krigen.