En ny form for føydalisme er i ferd med å senke seg over den vestlige verden. En elite bestående av milliardærer, medier og politiske eliter gjør alt de kan for å knuse middelklassen. Kun de som sverger lojalitet til den opphøyde Staten verdsettes.

Føydalismen i Europa oppsto som en nødløsning etter at det romerske hegemoniet kollapset i dekadanse og forfall. Parallellene til dagens situasjon er påfallende. Romerriket mistet viljen til makt, og befolkningen dopet seg på brød og sirkus. Nå går vår sivilisasjon i oppløsning, og dette feires i gatene.

Vår sivilisasjon begår selvmord, og jubelen tar ingen ende. For, som L’Oréal sa det i reklamen: Fordi vi fortjener det. Forsvaret fylles opp av kjønnskvoterte gender-rådgivere og spesialister på kritisk raseteori, politiet liker ikke skarpe oppdrag. Hverken lærere eller journalister lar seg begeistre av sannheten.

Les også: NATO kollapser i Afghanistan, satser på genusteori og vaksinetvang

De historiske sporene etter føydalismen er synlige over hele Europa, men ikke så mye i Norge. I Norge har vi ingen hill top villages, og de pittoreske landsbyene vi besøker i Italia og England, tiltaler oss. Men landsbyenes historie er en historie om undertrykkelse og frykt.

Under Romerrikets styre og kontroll bygde man gårder og herskapshus på flatmark, der hvor det var lett å utvinne jorda. Tryggheten sørget en sterk statsmakt og de romerske legionene for.

Men etter kollapsen forsvant tryggheten. Lokale føydalherrer bygde borger og tvang befolkningen inn i landsbyer, bak murer. Slik kunne man kombinere to ulike mål. For det første ble det enklere å beskytte befolkningen mot sjørøvere og slavedrivere i et samfunn uten lov og orden.

For det andre ble det enklere for de sterkeste å kontrollere og overvåke sine undersåtter. Mange tidligere frie mennesker valgte å selge seg selv inn i slaveriet for å opprettholde tryggheten. Denne situasjonen gjentas i dag via de altomfattende velferdsstatene, som medfører at stadig færre mennesker er i stand til (eller villig til) å forsørge seg selv og sin familie.

Les også: Velferdsstaten: Utopien som endte opp som en selvmordspakt

Norge hadde en topografi som gjorde det vanskelig å kontrollere befolkningen. Vi bodde på hver vår haug og skulte mot nærmeste nabo, noen kilometer unna. Dette er grunnlaget for den egalitære norske folkesjelen.

Men den nye føydalismen slipper vi ikke unna. I dag bygges «landsbyer» over det ganske land, men vi kaller det drabantbyer, eller knutepunkter. Selv småbyer som mitt gamle hjemsted Jessheim ser ut som en betongjungel. Familier med en hageflekk skal flås.

Middelklassen er ikke til å tåle for våre politiske ledere: Politikere elsker milliardærer og alle som er avhengige av statens gunst. Middelklassen er et irriterende hår i suppa. Selvstendige mennesker som klarer seg selv, er uønsket. Derfor må eiendomsretten angripes, og vi ustyrlige må overvåkes, straffes og foraktes.

Bilen symboliserer frihet, og bruken må derfor straffes. Å bygge på egen eiendom må forvanskes. Alle må stues sammen i befolkningsklynger, i maksimalt 12 minutters avstand fra kollektivtransport. Nøkkelordet er «kollektiv». Det handler om et falskt, påtvunget fellesskap. Ikke frihet, ikke selvstendighet. Det er dette våre ubrukelige ledere kaller dugnad: å utføre tvangsarbeid for andre, uten noen form for gjensidighet.

Den føydalismen som oppsto etter Romerrikets fall, var tredelt: Eliten var delt i to: adelen og kirken. Disse balanserte hverandre til en viss grad, men felles var undertrykkelsen av fotfolket.

Balansen er i ferd med å forsvinne. Kirken har begått et spektakulært selvmord og virker mer inspirert av Satan (islam) enn av Jesus. Medier, akademia, politikken og kirken inngår i den nye enheten av eliter som forakter folket.

Tredelingen har blitt til en todeling: Overklasse, middelklasse og underklasse er avløst av dem som foraktes og dem som forakter. Som VG skrev for noen år tilbake: Et flertall av europeere er ekstremister.

Ekstremist betyr at man ikke jubler over ødelagte samfunn, voldtekter på industrielt nivå, forskjellsbehandling, multikultur (som betyr ingen kultur) og skyhøye strømregninger. Løftene om økt bostøtte hjelper ikke middelklassen, som i tillegg til sin egen strømregning også får regningen for alle innvandrere og andre som ikke forsørger seg selv og sin familie.

Ekstremist betyr at man fortsatt mener at antall kjønn er akkurat to, og at BLM er voldelig pøbel som fortjener å sitte i fengsel, ikke å hylles. Ekstremist betyr at man mener at alle mennesker skal behandles likt, uavhengig av rase, religion eller kjønnsforvirring.

Når politikere fra så å si alle partier messer om å «hjelpe de sårbare» og «øke bostøtten», så spytter de oss vanlige arbeidere i ansiktet, vi som faktisk finansierer hele opplegget. Min forakt overfor slike politikere er grenseløs, særlig når jeg vet at venner og bekjente som tidligere klarte seg helt greit, får strømregninger som passerer et femsifret beløp i måneden.

I et offentlig dokument, Regional plan for areal- og transport i Oslo og Akershus, ser vi den nye føydalismen utspille seg. Konspirasjonsteoretikere vil nok få vann på møllen av følgende setning:

Planperioden går frem mot 2030.

Som Bond-skurkene pleier å si: I 2030 vil du ikke eie noen ting, og du vil være lykkelig.

Artikkelen fortsetter

The Great Reset: Demokratiets undergang?

Slagordet Building Back Better spres som møkk blant den plaprende klassen av virkelighetsfjerne politikere. Realitetene står beskrevet med liten skrift i en regionplan for hovedstadsregionen.

Planen legger opp til et mer konsentrert utbyggingsmønster og en større satsing på kollektivtransport, sykkel og gange.

Vi skal presses sammen i enklaver, overvåkes av smarte kjøleskap og nektes bevegelsesfrihet.

Dersom alle aktørene følger opp planen innenfor sine ansvarsområder, vil regionen ha stor mulighet til å nå felles mål.

Hvilke felles mål? Har du vært med på å stemme på noen slike felles mål? Vet du hva disse målene er?

Utbyggingsmønsteret skal være arealeffektivt basert på prinsipper om flerkjernet utvikling og bevaring av overordnet grønnstruktur.

??????

En viktig forskjell fra dagens utvikling er en sterkere konsentrasjon av bolig- og arbeidsplassveksten til noen prioriterte vekstområder (80–90 % ), og en tilsvarende klar begrensning på spredt vekst utenfor disse områdene (vedlikeholdsvekst på 10–20 %).

Enklaver, overvåkning og annullering av eiendomsretten. Hvis du eier en bondegård en halvtime fra nærmeste togstasjon, får du kanskje ikke tillatelse til å bygge en bolig til dine barn på din egen eiendom. Selv om nærmeste nabo bor en kilometer unna.

For vi skal bygge «levende byer», helst uten biler. At dette er umulig, er selvsagt uinteressant for klimasekten. For i deres verden er en levende by full av Starbucks og MacDonald’s, som lydig følger EU-direktivet om ikke å benytte seg av plastsugerør. All makt i de foldede hender, som bøyer seg for milliardene.

Vekst bør gå foran vern av jordbruksområder og regional grønnstruktur i prioriterte vekstområder.

Selvforsyning er så 1980. I USA blir befolkningen fortalt at de må ha lavere forventninger. Har du ikke tilgang på strøm, mat og andre luksusgoder? Slutt å syte!

Angrepene mot den personlige bevegelsesfriheten fortsetter uavbrutt.

Byområdene har svært begrensede muligheter for å ta imot flere personbiler.

Selvsagt, siden tusenvis av parkeringsplasser fjernes og hele bydeler males røde for å slippe frem en og annen sykkel.

Bybåndet skal ta en høyere vekst enn i dag, fordi kollektivtransporten her er særlig kapasitetssterk og konkurransedyktig. Veksten skal i hovedsak skje langs jernbane- og T-banenettet.

Vel: Nordmenn flykter fra Oslo. Men allikevel opplever byen vekst. Ikke økonomisk vekst, men befolkningsvekst. Problemet er, slik noen ser det, at det blir ikke flere nordmenn i Oslo. Veksten er utelukkende basert på innvandring.

Dette passer perfekt inn i den nye, føydale tankegangen, hvor Staten betaler folk for å ikke jobbe, mot at de stemmer riktig ved neste valg. En metode som er perfeksjonert i det amerikanske systemet under Biden-regimet. Middelklassen må utryddes, slik at vi oppnår en Brave New World bestående av eloi-er og morlock-er.

Men eloi-er som Biden, Solberg og Støre bør huske hva morlock-er spiser. Alle revolusjoner ender opp med å fortære sine egne barn.

Planen skal bidra til at de nasjonale og regionale klima- og miljømålene blir oppfylt, inkludert at all trafikkvekst skal skje med sykkel, gange og kollektivt.

Det grønne hysteriet er umulig å unnslippe. Vår nasjonale og private økonomi skal raseres, uansett konsekvenser, uansett manglende effekt. Det er selve arvesynden vi skal straffes for: den fryktelige forbrytelsen vi er skyldige i ved å skape velfungerende samfunn.

Det legges til rette for å håndtere en sterk fremtidig vekst i befolkningen.

Norske borgere får nesten ikke barn. Så en sterk fremtidig befolkningsvekst kan kun komme via masseinnvandring.

Byer og tettsteder i Oslo og Akershus utvikles med kvalitet og innhold, ved at økonomisk, sosial, fysisk og kulturell utvikling sees i sammenheng.

Mener man her fornedringsran, voldtekter, terror, kebabnorsk, splittelse, økende fattigdom, utrygghet, økonomisk katastrofe, nyrasisme, woke, fordummelse og avnasjonalisering? Jeg aner ikke, men klimautslippene skal halveres, så dette blir nok bra.

Det blir avgjørende å sikre både at store transportinvesteringer følges opp med konsentrert byutvikling, og omvendt at konsentrert byutvikling vil bli betjent med kapasitetssterk kollektivtransport.

Vi møter boligbehovet best ved å bygge flere leiligheter.

Vi må stues sammen i sjelløse kolosser av betong, fordi det dermed blir lettere å transportere og kontrollere oss. Eller: For at det skal bli lettere å transportere og kontrollere oss, må vi stues sammen i betongkolosser. Høna? Egget? Hvem bryr seg, det ender opp som omelett uansett.

Alle aktører må bidra, skriver planavdelingen. Men føler du deg som en aktør i dette spillet? Eller føler du deg som en brikke?

Facebook og andre sosiale medier har allerede gjort det klart at vi ikke lenger er kunder, men salgsvarer. Våre myndigheter følger opp. Vi er tall bestående av 0 og 1, rene data som kan skaltes og valtes med. Vi er redusert til noe binært, noe evneveike politikere er i stand til å håndtere. Vår egenverdi som mennesker er ikke lenger av betydning for den kjølige eliten.

«Vanlige folk», sier Støre. Han mener ikke dere som går på jobb og forsøker å forsørge familien. Støre snakker ikke om campingturister, sykepleiere og den siste norske murer. Du vet: The Deplorables. «Vanlige folk» driver ikke med slikt sludder. Vanlige folk er enten styrtrike og politisk korrekte, eller så er de avhengige av den nye Gud: Staten.

Men belønningen kommer i form av en «enklere hverdag». Vi skal sløves ned, vi skal slippe å tenke. Vi skal sykle og gå, ikke eie noe – og dermed være «lykkelige». Men de mener egentlig ikke lykkelige, de mener medgjørlige, enklere å håndtere, trakassere, undertrykke, skattlegge.

Høykompetansearbeidsplasser skal skapes gjennom «lokalisering av offentlig virksomhet». Les den setningen en gang til.

I denne artikkelen tar jeg kun for meg ett eksempel på hvordan den nye føydalismen er i ferd med å ødelegge historiens mest vellykkede samfunn. Men man må ikke glemme at vi som enkeltindivider bærer et stort ansvar her.

Det er faktisk vi som lar Facebook kontrollere tiden vår. Det er vi som stemmer på partier av gammel vane. Det er vi som holder kjeft for å slippe unna trøbbel. Det er vi som lar barna våre hjernevaskes i den offentlige skolen og av NRK Super.

Les også: Kampanje: NRK Supers klimaserie trues med anmeldelse

Det er mulig å velge en annen vei. Vi kan lære våre barn å tenke kritisk. Personlig lærer jeg mine barn å ikke stole fullt og helt på noen, inkludert meg selv. Undersøk, les deg opp, kom til egne konklusjoner. Ikke ta til tårene hvis noen sier du er dum. Sutring er meningsløst og kontraproduktivt.

Så selv for en pessimist som meg er det utilgivelig å gi opp. Man får støtte seg til Pippi, som hver gang hun sto overfor en umulig og ukjent oppgave, sa følgende (jeg parafraserer):

Dette har jeg aldri prøvd før, så det går sikkert bra!

Hør også skogpod om noenlunde samme tema:

Skogpod 20. oktober: En politikk på helt nye premisser

Kjøp Halvor Foslis bok her!