Ideer

Motstanden mot The Great Reset øker. Her fra en demonstrasjon i Sveits 6. februar som beskriver The Great Reset som «bullshit». Foto: REUTERS/Arnd Wiegmann/ NTB

Det siste året har initiativet The Great Reset fått stor oppmerksomhet. Bak initiativet står World Economic Forum (WEF) og grunnleggeren Klaus Schwab. Støttespillere er folk som Joe Biden, Justin Trudeau, Boris Johnson og mange andre ledende politikere.

Schwab har tydeligvis de geistlige på sin side også. Selv pave Frans følger opp i sin nye bok Let Us Dream: The Path to a Better Future. Her oppfordrer han oss til å bruke erfaringene fra pandemien til å bygge en bedre verden.

I et berømt og beryktet innlegg beskrev den danske parlamentarikeren og tidligere miljøminister Ida Auken (Radikale Venstre) en slags fremtidig utopi som i korte trekk sa noe slikt:

«Velkommen til 2030. Jeg eier ingenting, og jeg er lykkelig.»

Auken beskriver en hverdag hvor vi ikke eier kjøkkenutstyr eller biler, selv vårt hjem må deles med andre når vi ikke er til stede:

In our city we don’t pay any rent, because someone else is using our free space whenever we do not need it. My living room is used for business meetings when I am not there.

Auken har senere avvist at hun beskriver en utopi, men kun en mulig fremtid. For mange er det vel heller slik at hun beskriver en dystopi.

Klaus Schwab har skrevet flere bøker om sine visjoner for fremtiden.

Mye av idégrunnlaget ble presentert i boken Shaping the Future of the Fourth Industrial Revolution: A Guide to Building a Better World. Et nøkkelord er «stakeholder capitalism», som Forbes beskriver slik:

«the notion that a firm focuses on meeting the needs of all its stakeholders: customers, employees, partners, the community, and society as a whole.»

Som Forbes påpeker: Dette er bare en fin måte å beskrive en situasjon hvor offentlige myndigheter og privat kapital kan utvikle, kontrollere og bygge sine formuer, kun sminket med litt sosial bevissthet og avlat til folket.

WEF beskriver seg selv som the global platform for public-private cooperation. Tilhengere sier WEF skaper partnerships between businessmen, politicians, intellectuals and other leaders of society to ‘define, discuss and advance key issues on the global agenda’.

Hvor ble det av mennesket? Demokratiet?

Svaret finner vi i hans siste bok.

Covid-19: The Great Reset.

Schwabs siste bok Covid-19: The Great Reset argumenterer for at menneskeheten må utnytte de mulighetene pandemien gir oss til å bygge en bedre verden. Han bruker slagordet «building back better».

Schwab (og medforfatter Thierry Malleret) sammenligner covid-19 med pandemier som svartedauden (som veltet føydalsamfunnet og virket som et startskudd for opplysningstiden) og den justinianske pesten (som rammet det øst-romerske imperiet på 500-tallet). Han må motvillig innrømme at den pandemien vi opplever nå, ikke er like alvorlig.

Deretter hopper han rett til en sammenligning med 2. verdenskrig, og premisset synes å være at de enorme omstillingene etter denne krigen vil gjenta seg som følge av covid-19.

The deep disruption caused by COVID-19 globally has offered societies an enforced pause to reflect on what is truly of value.

The history of radical rethinking in the years following World War II, which included the establishment of the Bretton Woods institutions, the United Nations, the EU and the expansion of welfare states, shows the magnitude of the shifts possible.

Verdenssamfunnet og den globale økonomien må rives ned og bygges opp igjen for å skape en bedre verden. Schwab forklarer allerede i innledningen hvorfor en global løsning er ønskelig.

Han stiller spørsmålet: Hvis du er ute på havet og blir rammet av en storm, vil du da foretrekke å være i en liten seilbåt eller at vi alle er samlet med hver vår lugar på et stort skip som bedre takler stormen?

The 7 billion people who inhabit planet earth no longer live in more than one hundred separate boats [countries]. Instead, they all live in 193 separate cabins on the same boat.

Allerede her melder det seg to åpenbare spørsmål.

For det første: Det er mulig at et stort skip er tryggere. Men samtidig, hvis ulykken først rammer det globale skipet, så er det ingen som overlever. «Titanic» styrte som kjent rett mot isfjellet.

For det andre: Alle som vet litt om skipsfart, forstår at et fartøy kun kan ha én kaptein. Konturene av et globalt, totalitært styre trer umiddelbart fram.

The Great Reset er altomfattende. Schwab deler opp i tre hoveddeler. The Macro Reset er den globale restarten. The Micro Reset er en omstilling av nasjonene og big business. The Individual Reset er forvandlingen av det individuelle mennesket.

Alt krydres med tidsriktige begreper som bærekraft, inkludering og sosial rettferdighet. Schwab bruker begrepet equality noen ganger før han tar den helt ut og skriver equity.

Equity betyr utfallslikhet og er ren sosialisme: Alle skal ha det like bra uansett innsats, evner og livsvalg. Men equity betyr nok dessverre ikke at f.eks. kinesiske arbeidere får det like bra som oss. Trenden går like gjerne i motsatt retning: Vår levestandard nærmer seg kinesisk standard.

Dessuten er det åpenbart at noen må være likere enn andre. Hvis vi ikke eier noen ting, hvem eier da alt? Schwab har nok klare planer for hvem som skal bli fremtidens «Kamerat Napoleon».

Angrepene på eiendomsretten er en de facto avskaffelse av demokratiet. Uten eiendomsrett har vi faktisk ingen rettigheter.

Markedsøkonomien skal erstattes med circular economy. Vi skal alle bli en del av et effektivt maskineri hvor vi leies inn til diverse oppdrag etter behov. Som om vi alle er Uber-sjåfører. Vi er faktisk ikke mennesker lenger, kun leverandører og forbrukere.

Og i en verden hvor økonomien er digital og alt er overvåket, er det lett å se hvordan situasjonen vil bli umulig for dissidenter. Vi lar oss allerede overvåke frivillig. Riset bak speilet er tvangsmessig overvåkning.

No voluntary contact-tracing app will work if people are unwilling to provide their own personal data to the governmental agency that monitors the system; if any individual refuses to download the app (and therefore to withhold information about a possible infection, movements and contacts), everyone will be adversely affected.

Globalisme, nasjonalstaten, demokrati

I et avsnitt skriver Schwab at globalisme, nasjonalstat og demokrati ikke kan eksistere samtidig. Man må velge to av tre. Idéen er hentet fra Dani Rodrik og begrepet «globalization trilemma».

I have an «impossibility theorem» for the global economy that is like that. It says that democracy, national sovereignty and global economic integration are mutually incompatible: we can combine any two of the three, but never have all three simultaneously and in full.

Senere i boken argumenterer Schwab for at pandemien har økt behovet for sterke nasjonalstater:

The COVID-19 pandemic has made government important again (…) acute crises contribute to boosting the power of the state.

Looking to the future, governments will most likely, but with different degrees of intensity, decide that it’s in the best interest of society to rewrite some of the rules of the game and permanently increase their role.

Samtidig argumenterer han ustanselig for at vi må finne globale løsninger på globale spørsmål. Vi trenger «some form of effective global governance».

Med andre ord: Det er demokratiet som må ofres.

Som erstatning for demokratiet skal vi smøres med progressiv omfordeling, like muligheter, inntektslikhet og «velværebudsjetter». Penger skal øremerkes for sosiale spørsmål, som mental helse (det vil nok behøves), barnefattigdom og familievold.

Som snille onkler skal Schwab & co. «passe på oss». De skal redde både oss og verden ved å sørge for «grønn økonomi» og «rettferdig fordeling». De skal sørge for gratis helsehjelp til alle. Men vi må ikke forvente for mye. Som Schwab skriver, nesten orwellsk: «We can live better with less».

Med statlig planøkonomi under kontroll av en global, ikke-demokratisk elite skal vi oppleve lykken i en fremtid hvor «less is more», krig er fred, frihet er slaveri og uvitenhet er styrke.

Konklusjon

Schwab skriver i sin konklusjon at pandemien gir oss en gyllen mulighet vi er nødt til å gripe.

Det at verdens befolkning aldri noensinne har hatt det bedre, spiller ingen rolle, skriver Schwab. For det er følelser og narrativ som betyr noe for menneskene. Med økt levestandard kommer kun økte krav. Det er en never ending story.

Vi må lage en verden som er «less divisive, less polluting, more inclusive, more equitable and fairer». Dette krever politisk styring, mener Schwab:

In the post-pandemic era, business will be subject to much greater government interference.

In addition, in the coming months and years, a “regime change” might occur when policy-makers take on a substantial portion of private-sector default risk.

The absolute prerequisite for a proper reset is greater collaboration and cooperation within and between countries.

Dette er som hentet rett ut av Agenda 2030. Vi kan dermed, ved å telle antall statsråder som bærer den fargesprakende FN-pinsen, anslå at disse idéene støttes av store deler av våre egne globalistisk anlagte myndigheter.

For de av oss som står for individuelle rettigheter og personlig frihet, fremstår The Great Reset som en ren dystopi som fratar mennesket sin autonomi. Det er en ond drøm om et både sosialistisk og semi-fascistisk globalt samfunn hvor en liten promille av verdens befolkning fungerer som plantasjeeiere for en hel verden, og hvor Big Tech, multinasjonale selskaper og en global stat kontrollerer absolutt alt.

Det er ingen konspirasjonsteori, dette er virkelig en New World Order, en helt ny normalitet. Hvor lett vi lar oss lede inn i noe utenkelig, er den pågående pandemien og de massive inngrepene i personlig frihet et eksempel på.

Det store spørsmålet er om vanstyrte vestlige nasjoner, med sin elendige økonomi og sin dypt splittede befolkning, er i stand til å stå imot disse kreftene.

Selv er jeg pessimist. Massemigrasjonen fortsetter for fullt. Klimahysteriet ser ikke ut til å avta. Kampen mot «strukturell rasisme» og «patriarkatet» vokser seg sterkere. Alle tradisjonelle normer går i oppløsning. Selv sannheten er avskaffet.

Klaus Schwab lider av sykelige vrangforestillinger om egen storhet, han er en selvutnevnt Supermann som tror han vet bedre enn noen andre hva som er best for verden. Schwab minner om en gal, megaloman Bond-skurk. Han er som hovedpersonen i Grusomme meg, som hvert år utnevner sine nye «minions» (Young  Global Leaders). Gjerne med hjelp fra det norske kongehuset.

Men siden Schwab tilhører «det gode selskap», er han faktisk mer skremmende enn en Bond-skurk. Takket være politikere som gjentar slagordene helt tankeløst, omtrent som papegøyer, vinner dessverre disse sinnssyke idéene frem, slik du kan se i denne montasjen:





Resultatet kan bli katastrofalt.

Men selv i ruiner kan blomster vokse opp igjen. Det eneste som er helt sikkert, er at å gi opp kampen mot disse menneskefiendtlige kreftene er både utenkelig og utilgivelig.

Husk dette neste gang du treffer på en politiker. Ikke la dem slippe unna med å holde sin mening om The Great Reset skjult bak floskler og valgløfter.

For én ting har Schwab rett i: Fremtiden skapes nå.

Kjøp Ruud Koopmans’ bok her!

Kjøp Kents bok her!