Siden uminnelige tider har vin vært dyrket rundt Middelhavet, og skriftlige kilder bekrefter at de greske viner var spesielt ettertraktet, og ble eksportert til store deler av det romerske riket. Det skal nevnes at Den norske kirke tidligere har benyttet en gresk vin – hvit søtlig Samos – som altervin. Men vindyrking var ikke akkurat […]
I OSL contemporary, et galleri på Frogner I Oslo, har den venstreradikale kunstneren Vanessa Baird fått barnebildene til barokk-kunstneren Peter Paul Rubens i vrangstrupen.
Men man vandrer og lever i håpet om at kunstneriske blinkskudd skal dukke opp og forgylle en anmelders oppdrag. Et besøk i Galleri Arctandria denne uken innfrir forventningene, til overmål.
Marcel Duchamp laget sin urinal som et anti-kunstprosekt. Han ville sprenge rammene. Urinalen ble likevel kåret til det 20. århundres kunstverk! Men det er bare en urinal! Dagens kunstoppfatning kan når som helst sprenges av fysikaliteten som alle ser.
De kunstneriske kvalitetene, som kunstnerne gjennom flere tusen år, og med sikker dømmekraft har implementert i sine verker, spiller ingen rolle lenger i samtidskunsten. For dagens toneangivende kunstnere er ikke de kunstneriske kvalitetene verkbaserte, det vil si knyttet til en formgitt gjenstand, de er tvert imot kontekstuelle og institusjonaliserte. Følgelig kan vi ikke lenger se om en gjenstand er kunstnerisk tilvirket, vi må få det språklig forklart.
Den store retrospektive mønstringen av Håkon Blekens billedkunst, som nå vises på Henie Onstads Kunstsenter, vitner om en kunstner med motivisk spennvidde og malerisk engasjement. Tilbakeblikket på hans produksjon strekker seg da også over et uvanlig langt tidsrom, fra 1948 til 2018, hvilket innebærer hele 70 år med skapende virksomhet.
Per Kleiva døde i fjor, og da er det tydeligvis tid for minnemarkeringer om den radikale storhetstiden. Den beskjedne markeringen av Kleivas grafikk tidligere i år, blir nå etterfulgt av en fyldig, retrospektiv mønstring i Kunstnernes Hus.
Gamle gjenstander minner oss om svunne tider. Sekken er en gammel Bergan original som min far fikk i konfirmasjonsgave i 1960. En artig detalj er bildet på ryggen av sekken. Det er en skiløper som henger på stavene og er sliten. Under skiløperne står det på engelsk «without». Den andre skiløperen er rakrygget og røyker […]
Å skape en meningsfull billedkunst er ingen lettvint prosess. Anne Kathrine Stangelands naturskildringer er noe mer enn regressivt natursvermeri. Bildenes melankolske skjønnhet erobrer blikket og løfter uttrykket mot et høyt kunstnerisk nivå.
Over hundre år etter at avantgarden dro i gang sin kunstneriske renselsesprosess, fortsetter noen bygdetullinger i det samme misforståtte sporet. Margrethe Loe Eides «Avklipp» i Soft Galleri, er noe av det styggeste og mest fantasiløse jeg har sett.
